Kommentar

Helse burde fått større oppmerksomhet i valgkampen

Dette er en kommentar skrevet av

MARTIN STUBBAN

Seniorrådgiver

Helse var viktigste sak for velgerne ved valget, viser en ettervalgsundersøkelse fra Opinion. I ukene etter valget har flere helsesaker vært diskutert i mediene, men fikk vi egentlig et godt nok bilde på norsk helsevesen i valgkampen?

I oktober la Ap-regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. De skal nå i forhandlinger med de andre rødgrønne partiene på Stortinget. Det er mye annet disse partiene er uenige om enn helse, men helse er en sentral del av velferdsstaten og en stor post på budsjettet.

‍

Folketrygden, som går til å dekke pensjoner, sykepenger og andre trygder, er den største posten på statsbudsjettet. Deretter følger rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Utgifter til helseforekatene er den tredje største utgiftsposten.

‍

Samtidig går også en stor andel av rammetilskuddet til kommunene til å dekke helse- og omsorgsutgifter, spesielt drift av pleie- og omsorgstjenester, men også fastlegeordningen, legevakt, helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

‍

Hoveddelen av helsepengene går imidlertid via helseforetakene til investeringer og drift innenfor sykehus og øvrige spesialisthelsetjenester, inkludert diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter.

‍

I sum går altså en stor andel av statens utgifter til helse, og i budsjettforslaget bevilges det 3,4 milliarder ekstra til helse sammenlignet med i fjor. Uavhengig av forhandlingsresultat i Stortinget, vil helse fortsatt være blant de største utgiftspostene på statsbudsjettet.

‍

Helse var viktigste sak ved valget og bekymrer mange

‍

Rett i etterkant av valget gjennomførte Opinion en ettervalgsundersøkelse. I denne undersøkelsen kom helse på topp da velgerne ble spurt om viktigste saker for partivalg. Helse var dessuten den viktigste saken på nesten alle våre målinger i løpet av valgåret 2025.

‍

I ettervalgsundersøkelsen spurte vi åpent om hva innbyggerne bekymrer seg for i hverdagen, uavhengig av valget. I en urolig verden og etter flere år med dyrtid er det, ikke overraskende, internasjonal uro og økonomi som er de vanligste bekymringene.

‍

1 av 10 nordmenn svarer at de bekymrer seg for helse når de blir spurt åpent. Dette inkluderer både de som bekymrer seg for egen eller venner/slektningers helse, men også de som bekymrer seg for at innbyggerne ikke får den hjelpen de trenger, helsekøer og mangel på helsepersonell.

‍

Mangel på helsepersonell og psykisk helse var viktigste helsesaker

‍

De som oppga helse som viktig for partivalg ble også spurt om hvilken helsesak de var mest opptatt av.

‍

Mangel på helsepersonell og psykisk helse kom ut som viktigst blant de som hadde helse som viktigste sak. Dette er sentrale samfunnsutfordringer som burde hatt større oppmerksomhet i valgkampen.

Psykiske lidelser er den nest viktigste årsaken til sykefravær, og denne typen sykefravær har økt siden pandemiårene.

‍

Videre estimerer SSB at vi i 2040 vil mangle 30.000 sykepleiere og 24.000 helsefagarbeidere på grunn av vekst i antallet eldre.

‍

I tillegg til økte utgifter på grunn av den demografiske utviklingen, vet vi også at veksten i inntekter til staten vil avta fremover blant annet på grunn av aldrende befolkning og lavere produktivitet, ifølge Perspektivmeldingen.

‍

I lys av dette er det viktige prioriteringer som må gjøres innenfor helse i årene fremover. Mange innbyggere er bevisste på dette. I en befolkningsundersøkelse Opinion har gjort for Helsedirektoratet sier 4 av 10 seg enige i at de forventer mindre hjelp av helse- og omsorgstjenestene sammenlignet med i dag, mens 3 av 10 sier seg uenig i dette. Videre er 1 av 4 uenige i at helsevesenet i fremtiden vil ta like stort ansvar for innbyggernes helse som i dag.

‍

Dette betyr ikke nødvendigvis at befolkningen er enig i at helsevesenet skal ta mindre ansvar enn i dag, men det indikerer at en stor andel av befolkningen har tatt innover seg at den demografiske utviklingen vil få konsekvenser for fremtidens helsetjenester. Samtidig viser uenig-andelene at det er delte meninger om dette spørsmålet i befolkningen.

‍

Helse fikk mindre mediedekning enn utenriks og skatt

‍

Gitt viktigheten av helse både for statens utgifter og blant velgerne, er det relevant å spørre om helse fikk oppmerksomheten det burde hatt i årets valgkamp.

‍

Valgkampen i år ble preget av debatten om formueskatt, statsministerspørsmålet og stor dekning av partimålinger. Geelmuyden Kiese har gjort en medieanalyse som ble presentert på et seminar sammen med Opinions ettervalgsundersøkelse. Den viser at helse ble langt mindre dekket i valgkampen enn utenrikspolitikk og skattepolitikk.

‍

I ukene etter valget har imidlertid flere helsesaker vært på agendaen i mediebildet. Blant annet kuttforslag i psykisk helsevern på Oslo universitetssykehus, og kutt i barseltilbud og ortopedi i Lærdal og Nordfjord. Videre har både lederlønninger i Helse Nord, samt sykehusstruktur og endring i de regionale helseforetakene blitt debattert.

‍

Særlig er diskusjonen om sykehusstruktur viktig, fordi det har betydning for fremtidens behandlingstilbud, sentralisering av tjenester, hvordan vi utnytter fagressursene, samt pengebruk og byråkrati i helsetjenesten.

‍

Dessverre kommer denne debatten rett etter stortingsvalget. En av årsakene kan være at partiene ikke har sett seg tjent med å løfte en debatt om sykehusstruktur. Det finnes likevel en rekke andre saker som kunne blitt bedre belyst, slik som behandlingstilbudet innenfor psykisk helse og mangel på helsepersonell. Mediene bør derfor stille seg spørsmålet om de belyste disse sakene godt nok i løpet av valgkampen.

‍

En mulig innvending er at det ikke er spesielt store forskjeller mellom partiene på disse sakene, i motsetning til for eksempel formuesskatten som splitter partiene. Det er likevel viktig å prioritere en sak som er svært viktig for mange velgere. Det er bred enighet i utenriks- og forsvarspolitikken, men dette ble likevel godt dekket i valgkampen.

‍

Det er flere måter å dekke på en sak på utover uenighet om politiske løsninger. For eksempel kunne mediene i større grad utfordret Arbeiderpartiregjeringen på nedgangen i antall døgnplasser i psykiatrien. Eller utfordret både regjeringen og opposisjonspartiene på hvordan de skal løse fremtidens behov for flere fagpersoner i helsetjenesten.

‍

Det norske demokratiet og medielandskapet har mange sterke sider. Samtidig peker disse funnene på at man bør diskutere om velgerne får tilstrekkelig grunnlag til å gjøre informerte valg etter årets valgkampdekning.

‍

Kilder brukt i artikkelen:

Opinions ettervalgsundersøkelse ble presentert tirsdag 16. september på ettervalgsseminar i regi av Geelmuyden Kiese Norge og Opinion. Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1014 personer 9.-12. september 2025. Utvalget er også vektet på valgresultatet fra årets stortingsvalg. Geelmuyden Kiese gjorde en medieanalyse av politiske saker dekket 2025 og isolert i valgkampen.

‍