.jpg)
.jpg)
Foto: Arbeiderpartiet
Det var ikke en selvfølge at Arbeiderpartiet skulle holde på makta, og strømninger i befolkningen tilsa at det skulle bli borgerlig seier i årets stortingsvalg. Hva avgjorde valget? Opinion har gjennomført en undersøkelse i dagene etter valget som viser hvorfor Ap beholdt makta – og hva som vippet valget i Aps favør.
I Opinions ettervalgsundersøkelse ser vi at de viktigste sakene for valg av parti var helse (23 prosent), skatter og avgifter (22 prosent), sosial utjevning/fordelingspolitikk (21 prosent), landets økonomi (20 prosent), innvandring og integrering (19 prosent) og forsvars- og sikkerhetspolitikk (17 prosent). Tradisjonelt er det særlig skatter og avgifter og innvandring og integrering saker som skulle tilsi en borgerlig valgseier. Helse er en sak som ofte er viktig for partivalg, men hva dette saksfeltet innebærer er ofte avhengig av den helsepolitiske debatten på det tidspunktet.
Det er også andre holdninger som tilsier at et flertall skulle sett til borgerlig side. Blant annet ser vi at halvparten av befolkningen mener at det gjøres for lite for å sikre gode vilkår for næringslivet. 18 prosent er uenig.
Halvparten av befolkningen er også positive til private aktører innen helse- og omsorgssektoren. 26 prosent er negative.
44 prosent er enige i at formueskatten er til hinder for norsk næringsliv og norsk verdiskapning, fremfor 37 prosent som er enige i at formueskatten er en viktig skatt for å omfordele midler fra de med størst formuer til resten av befolkningen.
Dette er holdninger innen næringslivspolitikk, helsepolitikk og skattepolitikk der et flertall i befolkningen er enige med borgerlig side.
Partiet eller partiene med sakseierskap til de sakene som er av høyest viktighet for velgerne, tenderer til å gå av med seieren. Ser vi på hvilke partier som har sakseierskap til de ulike sakene ligger det stort sett tett i toppen.
· 21 prosent mener Arbeiderpartiet har best politikk innen helse (sykehus, fastlege, behandlingstid). 17 prosent mener Høyre, og 17 prosent mener Frp.
· 24 prosent mener Frp har best politikk innen skatter og avgifter. 23 prosent mener Arbeiderpartiet, 16 prosent Høyre.
· 23 prosent mener Arbeiderpartiet har best politikk for å styre landets økonomi. 17 prosent mener Høyre, og 17 prosent mener Frp.
· 30 prosent mener Arbeiderpartiet har best politikk innen utenrikspolitikk. 17 prosent mener Høyre, og 14 prosentmener Frp.
Ser vi på viktigste saker igjen, ser vi at 12 prosent oppga at utenrikspolitikk var en viktig sak for valg av parti. Dette kan ses i sammenheng med de 17 prosentene som oppga forsvars- og utenrikspolitikk, og her ser vi hvor Arbeiderpartiet skiller seg tydelig fra de to andre store partiene dette valget. Innen utenrikspolitikk har Arbeiderpartiet suverent sakseierskap. For de andre saksfeltene er det kun noen få prosentpoeng som skiller Arbeiderpartiet, Høyre og Frp fra hverandre.
I tillegg til at velgere ofte vurdere hvilke saker som er viktig ved valg av parti, kan også hvilke bekymringer en har påvirke beslutninger. I ettervalgsundersøkelsen stilte vi også spørsmål om hva som bekymrer befolkningen. Spørsmålet var åpent, og alle sto fritt til å skrive ut sine bekymringer i fritekst.
Svarene ble kodet, og her ser vi at den største bekymringen i befolkningen er knyttet til krig og global ustabilitet (20 prosent). Dette er etterfulgt av bekymringer knyttet til politiske spørsmål og styresett (19 prosent). Ser vi på svarene ser vi blant annet «krig», «at USA skal annektere Grønland og mer av Europa», «trussel fra øst», «høyreekstremisme», «Trump og Putin», «at vi ikke får stoppet Israel og Russland», «utenlandske cyberangrep», «polarisering», «urolig verdenssituasjon» og «hvordan situasjonen ute i verden påvirker oss i Norge».
Ser vi tilbake på overtaket Arbeiderpartiet har innen utenrikspolitikk sammenlignet med Høyre og Frp, peker det mot at dette kan ha hatt stor betydning for rødgrønn valgseier. 30 prosent mener Arbeiderpartiet har best utenrikspolitikk, hele 13 prosentpoeng foran Høyre. Vi så tidligere at forsvars -og sikkerhetspolitikk var viktig for partivalg for 17 prosent i befolkningen. For 12 prosent var også utenrikspolitikk viktig.
Arbeiderpartiet gikk tross alt til valg på trygghet for fremtida.
Både før og under valgkampen har det vært viktig for begge sider å vise styringsdyktighet. Likeså har det vært viktig å peke på kaos på den andre siden. Borgerlig side pekte på rødgrønt kaos, en regjering som ville være avhengig av både Rødt og MDG. Rødgrønn side, og særlig Arbeiderpartiet, gjorde Frp og Sylvi Listhaug til sin hovedmotstander, og pekte på en borgerlig side dominert av Frp.
Historien om rødgrønt kaos ble overskygget av spørsmålet om hvem som skulle bli statsminister ved en borgerlig seier. På denne måten gjorde også borgerlig side sitt kaos mer synlig og offentlig. Det hele akkumulerte i Dagsrevyen-intervjuet der Sylvi Listhaug spurte Erna om hun kunne love henne å prate politikk istedenfor posisjoner.
Halvparten av befolkningen tror borgerlig side kunne gjort det bedre i valget dersom det var én statsministerkandidat på borgerlig side. Det er ingen overraskelse at et flertall, hele tre av fire, Høyre-velgere tror dette, men også én av to Frp-velgere tror dette.
Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim kom først med begrepet «tutti-frutti»-kaolisjon, for å peke på den sammensatte, og fargerike, koalisjonen på venstresiden. Arbeiderpartiet har kontret ved å kalle det en rødgrønn-koalisjon, fordi alle partiene tross alt er røde, grønne, eller begge deler, og tilhører rødgrønn side. Man kan si at begge begrepene er treffende, men en ting er sikkert: det er en historisk stor blomsterbukett som skal samles og bli enige i de fire neste årene.
Etter noen dramatiske uker i månedsskifte januar-februar i år, løftet Arbeiderpartiet seg på målingene. Mye inntraff på en gang: Senterpartiet gikk ut av regjering, Arbeiderpartiet lanserte Norgespris, Stoltenberg returnerte til norsk politikk, og USA president Donald Trump begynte for alvor å endre den vestlige verden slik vi har kjent den de siste tiårene. USA trakk seg fra WHO og Parisavtalen, 90-dagers bistandspause, og store ord om tollmurer mot EU og resten av verden. Elon Musk fikk en sentral rolle i å effektivisere og endre byråkratiet, og USAs tilnærming til Ukrainakrigen ble uavklart.
Det er vanskelig å tilskrive Arbeiderpartiets løft på målingene til én årsak, eller rettere sagt én mann. Men en ting er sikkert: Jens Stoltenberg er et sterkt kort for Arbeiderpartiet.
I Opinions ettervalgsundersøkelse stilte vi spørsmål om hvilke politikere som er best egnet til ulike oppgaver. Disse oppgavene har til hensikt å måle troverdighet og styringsdyktighet, egenskaper som er viktig i urolige tider. Gjennomgående kommer Jens Stoltenberg godt ut. Resultatene vises i tabellen nedenfor.
Resultatene tegner et bilde på hva mange har mistenkt: Jens Stoltenberg er et sterkt kort for Arbeiderpartiet. Han er en svært godt likt politiker, og kan vise trygghet og lang erfaring i en tid med stor internasjonal usikkerhet og urolighet. Som Arbeiderpartiets Kamzy Gunaratnamselv sa: Daddy is home.
----
Hele undersøkelsen ble presentert tirsdag 16. september på ettervalgsseminar i regi av Geelmuyden Kiese Norge og Opinion. For tilgang til undersøkelsen kontakt Elise Oseid i Opinion på elise@opinion.no. Klikk her former informasjon om arrangementet. Arrangementet tok for seg analyse av valgresultatet, en medieanalyse som sammenligner medias dekning mot folkets viktigste saker, og debatt med et panel av redaktører og kommentatorer bestående av: Torbjørn Røe Isaksen, Anki Gerhardsen, Eirik Wiggen Mosveen og Frøy Gudbrandsen.
Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1014 personer 9.-12. september 2025. Utvalget er også vektet på valgresultatet fra årets stortingsvalg.
Copyright © Opinion 2025 |Personvern | Respondenter | Åpenhetsloven | HMS og bærekraft | Kontakt oss
.jpg)
.jpg)
