Analyse
26.5.25
Klima eller olje: Ja takk, begge deler


Hvordan kan det ha seg at nordmenn erkjenner klimakrisen, men nesten alle støtter likevel fortsatt norsk olje- og gassproduksjon? Opinions rapport Forbruker og bærekraft 2025 viser at nordmenns syn på olje- og gassaktivitet er usedvanlig stabil, tross klimaadvarsler og erkjennelse av krise.
Norge er et land der elektrifisering av bilparken ligger lengst fremme av alle land, vi etterisolerer og har alt fra varmepumper til regnskogfond. Vi elsker natur og friluftsliv og det er kun noen små andeler som er klimafornektere. Likevel er det nesten ingen som er for stopp i olje- og gassproduksjon. Sett fra utlandet framstår dette som merkelig og det kan se ut som nordmenns holdning til klimasaken er frikoblet fra synet på olje- og gassaktiviteter.
I Opinions rapport Forbruker og bærekraft som vi har gjennomført årlig siden 2020, finner vi at 41 prosent enten mener det allerede er klimakrise eller at klimaendringene er alvorlige og at det haster med å gjøre noe. Kun 4 prosent avviser klimakrisen.
Stabil støtte til norsk olje-og gass
Samtidig er nordmenns syn på olje- og gassaktivitet usedvanlig stabil. Uansett hvilke rapporter og advarsler som kommer fra FNs klimapanel. På spørsmål om Norge bør fortsette å produsere olje og gass og fortsette å lete etter mer, fortsette å produsere, men ikke lete etter mer, eller slutte med både produksjon og leting skjer det relativt lite med tanke på hvor dramatiske meldinger klimaforskere kommer med. I Norges befolkning mener halvparten at Norge bør fortsette både å produsere olje og gass og lete etter mer. Ytterligere 34 prosent mener Norge bør fortsette å produsere, men stoppe leteaktiviteten. En liten andel på 6 prosent mener Norge bør stoppe med både produksjon og leting.
Siden vi startet målingen av dette spørsmålet i 2022 har det vært tegn til svingninger i andelen som mener Norge bør fortsette med både produksjon og leteaktivitet. Over tid har det blitt færre som mener at Norge bør fortsette å produsere olje og gass, men ikke lete etter mer. Omtrent én av tre støtter nå dette synet.
Sammenlignet med den første målingen i 2022 er det i dag flere som uttrykker usikkerhet, nærmere én av ti. Det er særlig aldersgruppen 18-29 år som har blitt mer usikre, med en økning fra 8 prosent til 15 prosent. Dette kan indikere en økende usikkerhet om hvilke hensyn som bør prioriteres: Konsekvensene av klimaendringene eller konsekvensene av en verden med et stadig voksende energibehov, drevet av blant annet den raske teknologiske utviklingen.