CCI april 2026: Et høyt spenningsnivå internasjonalt gir fortsatt lav forbrukertillit

Forbrukertillitsindeksen (CCI) for april er på omtrent samme lave nivå som i mars, da den falt markant etter USA og Israels angrep på Iran. Den er på minus 19,1 poeng i april, mot minus 19,9 poeng i mars, viser aprilmålingen til Opinion. Gjennomsnittet etter de fire første månedene av 2026 er minus 16,7 poeng, mot minus 14,0 etter de fire siste månedene i fjor.

‍

‍

- Det høye spenningsnivået etter USA og Israels angrep på Iran i slutten av februar fortsetter å prege nåsituasjonen og de økonomiske forventningene det kommende året. Fallet i forbrukertilliten i mars var tydelig. Aprilmålingen viser at den negative stemningen holder seg stabilt lav, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

‍

- Globale råvarepriser ligger på et høyt nivå. Olje- og drivstoffprisene holder seg høye. Handelsusikkerheten vedvarer. Etter en uendret styringsrente på fire prosent i første kvartal, signaliserer Norges Bank én til to rentehevinger i løpet av året som følge av vedvarende prispress. Det betyr at stadig flere forventer at rentene på boliglån vil være høyere om 12 måneder. Så lenge kriger internasjonalt, høye råvarepriser og klare signaler om renteøkning fortsetter, vil norske forbrukere forbli skeptiske og tilbakeholdne. Det er ikke bare økonomiske realiteter som drar ned forbrukertilliten. Også psykologi og subjektive oppfatninger spiller inn, en opplevelse av at kriser, uro og usikkerhet «aldri tar slutt».

‍

-Pessimismen er sterkest på makronivå, men bekymringene har også fått et solid fotfeste i husholdningenes egne framtidsvurderinger, sier Henrik Høidahl.

‍

- I likhet med i mars, er det i april over halvparten i den norske befolkningen som tror at landets økonomi vil være litt eller mye dårligere om 12 måneder. Vi må tilbake til april i fjor for å finne en så høy andel som er pessimistiske på vegne av norsk økonomi. Pessimismen er ikke bare bred, den virker også å være dypt forankret. Det er en stund siden fall i forbrukertillit var en kortvarig reaksjon på enkelthendelser. Det har snarere vært et langvarig stemningsskifte hvor mange ser en åpen økonomi som utsatt og sårbar, der usikkerheten globalt smitter mer direkte over på norsk økonomi enn før, sier Høidahl.

‍

- Pessimismen er sterkest på makronivå, men bekymringene har også fått et solid fotfeste i husholdningenes egne framtidsvurderinger. Den økonomiske uroen er blitt en ny normaltilstand, en fast del av nordmenns økonomiske virkelighetsforståelse, sier Høidahl.

‍

For sjuende måned på rad er det betydelig flere som tror at husholdningens økonomi vil være dårligere enn bedre om 12 måneder, sammenlignet med i dag. I april er det 38 prosent som tror at husholdningens økonomi vil være dårligere om 12 måneder, mot 41 prosent i mars og 33 prosent i februar. 20 prosent tror den vil være bedre. I februar og mars var den optimistiske andelen henholdsvis 24 og 18 prosent.

‍

‍

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

‍

Undersøkelsen er gjennomført mellom 8. – 14. april i et landsrepresentativt utvalg på 1001 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres 29. mai.

‍

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

‍

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt avforbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

‍

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).