CCI oktober 2026: Forbrukertilliten er på sitt laveste på nesten tre år

Det er en negativ utvikling for alle indikatorene siden i sommer. Forbrukertilliten for oktober er på minus 21,1 poeng, det laveste nivået siden senhøsten 2023.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) for oktober er på minus 21,1 poeng, det laveste nivået siden senhøsten 2023, viser Opinions oktobermåling. Det er ingen statistisk signifikant endring fra september, men det er registrert en markant negativ utvikling i troen på egen og landets økonomi siden i sommer. CCI er 8,6 poeng lavere enn i juli, og den er 6,7 poeng lavere enn på samme tid i fjor. Mens gjennomsnittet av seks målinger i andre halvår i fjor var på minus 12,0 poeng, er det på minus 17,2 poeng etter de fire første månedene av andre halvår i år.

Fallet i forbrukertilliten er over tid er mest drevet av forventningene til landets økonomi, men også troen på husholdningens økonomi har falt de siste månedene. Vurderingen av hvordan husholdningens økonomi er i dag, sammenlignet med for ett år siden, er den svakeste så langt i år. Andelen som tror egen økonomi blir dårligere om ett år har økt markant siden i sommer.

I oktober er det 46 prosent som oppgir at husholdningens økonomi er dårligere i dag enn for ett år siden. 16 prosent mener at den er bedre, mens 36 prosent svarer at den er uendret. 41 prosent tror husholdningens økonomi vil være dårligere om ett år. 18 prosent tror den vil være bedre, mens 37 prosent svarer uendret. Langt flere er fortsatt pessimister enn optimister.

- Renteøkningen i september, økte priser på drivstoff og strøm, en krig i Europa og Midtøsten som ikke gir tegn til løsning og uro rundt internasjonal handel og sikkerhet bidrar til å trekke forventningene nedover. Dersom flere rentehevinger blir signalisert, eller krigene eskalerer, med de konsekvensene det kan få for økonomien og opplevd trygghet, er det risiko for at tilliten faller videre i vinter, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

- Det kan synes som et paradoks at husholdningenes kjøpekraft har økt som følge av reallønnsvekst og at arbeidsledigheten er lav, samtidig som nordmenn selv rapporterer usikkerhet og pessimisme på vegne av både egen og landets økonomi. Det kan ha flere forklaringer, blant annet at lønnsveksten ikke oppleves som bedring når prisene og rentene samtidig stiger og mange forventer at egen økonomi blir strammere neste år. Krig, boliglånskostnader og priser på energi og matvarer er dessuten mer synlig i nyhetsbildet enn statistikk om reallønnsvekst og kjøpekraft, sier Henrik Høidahl i Opinion.

Det er verdt å bemerke at forbrukertillit måler opplevelse og forventning, ikke et gjennomsnittlig utfall. Lønnsøkningen er moderat og ujevnt fordelt. Renteøkningen og prisstigningen er konkrete og merkbare. Prisnivået er fortsatt høyt, og usikkerheten om krig, energi og rente er stor. Det gjør at mange husholdninger vurderer framtiden ut fra forventede utgifter og uforutsigbare tider, til tross for at den gjennomsnittlige kjøpekraften har bedret seg.

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

‍

Undersøkelsen er gjennomført mellom 13.- 20. oktober i et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres 27. november.

‍

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

‍

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

‍

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).