CCI mai 2026: Forbrukertilliten er på samme lave nivå som i mars og april

Den geopolitiske uroen fungerer som en konstant pessimismeforsterker. Forbrukertilliten i mai er på minus 19,4 poeng, mot minus 19,9 og 19,1 i henholdsvis mars og april.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) for mai holder seg på samme lave nivå som i mars og april. I mai er den på minus 19,4 poeng, mot minus 19,9 og 19,1 i henholdsvis mars og april, viser Opinions måling. Dette er den svakeste tremånedersperioden siden senhøsten 2023. Gjennomsnittet så langt i år er minus 16,6 poeng, mot minus 13,3 poeng for samme periode i 2025. Vi må tilbake til 2023 for å finne lavere forbrukertillit etter årets fem første måneder.

- De fire indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen er alle stabilt lave. Det er ingen statistisk sikre endringer fra målingen i april. Den svake fremtidstroen er et tydelig uttrykk for en dyp og vedvarende pessimisme blant norske forbrukere. Indikatoren med lavest verdi er troen på landets økonomi om 12 måneder, sammenlignet med i dag. Makropessimismen sitter hardest og dypest. USA og Israels angrep på Iran for tre måneder siden sendte forbrukertilliten ned flere hakk og har hatt stor påvirkning på nordmenns syn på både husholdningens og landets økonomi. Grunnholdningen i befolkningen har over tid forflyttet seg i negativ retning, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

‍

- Den landsrepresentative undersøkelsen er gjennomført i perioden 12. til 18. mai, uka etter at Norges Bank satt styringsrenten opp fra 4 til 4,25 prosent. Banken understreket da at det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, noe som kan befeste eller forsterke usikkerheten i befolkningen. Gjennom store deler av 2025 og tidlig 2026 ventet mange boliglånskunder på rentekutt. Nå er situasjonen snudd – renten økes, og kutt i nær fremtid virker mer usannsynlige, sier fagsjefen i Opinion.

‍

- Geopolitisk uro, høye energipriser, prisvekst og økt boliglånsrente er alle drivere av den usikkerheten mange kjenner på, og som stadig flere merker på egen lommebok. Det er vanskelig å fri seg fra pessimismen når alle faktorene peker i samme retning og ingen gir seg. Summen av bekymringene er større enn hver enkelt faktor alene. Det psykologiske resultatet er en følelse av å være omringet av problemer uten klare løsninger i sikte. For mange nordmenn har usikkerhet blitt en normaltilstand, sier Høidahl.

‍

- Siden juli i fjor har det vært flere pessimister enn optimister på vegne av husholdningens økonomi. Andelen som tror at husholdningens økonomi vil være dårligere om ett år, sammenlignet med i dag, har falt 8-10 prosentpoeng de siste månedene. I mai er det 39 prosent som tror at egen økonomi vil være dårligere, mot 31 prosent i januar. Det er 20 prosent som tror at den vil være bedre, mot 24 prosent i januar. De resterende andelene tror økonomien vil være uendret, eller de er usikre.

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

‍

Undersøkelsen er gjennomført mellom 13.-19. mai i et landsrepresentativt utvalg på 1001 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres 26. juni.

‍

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

‍

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt avforbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

‍

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).