CCI september 2026: Markant fall i forbrukertilliten fra august til september

Nok en gang er det særlig troen på landets økonomi om ett år som er svekket. Forbrukertilliten for september er på minus 19,7 poeng, mot minus 15,5 poeng i august.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) for september faller signifikant fra målingen i august, fra minus 15,5 poeng til minus 19,7 poeng, viser Opinions undersøkelse i et landsrepresentativt utvalg over 18 år. CCI er nå tilbake på de lave nivåene vi så fra mars til mai etter USAs og Israels angrep på Iran i slutten av februar. Gjennomsnittet etter ni målinger i år er minus 16,4 poeng. I samme tidsrom i fjor var gjennomsnittet også klart negativt, men det var markant høyere (minus 11,6 poeng). De negative tallene viser at nordmenn i overveiende grad venter svakere økonomi – på egne og landets vegne.

- Forbrukertilliten fikk et løft i juni og juli. Endringen fra juli til august var ikke statistisk signifikant. September viser derimot en klar tilbakegang. Det er nærliggende å tenke at flere forhold vender tilbake i folks bevissthet når høsten kommer. Det kan være at faste utgifter og økt renteutgifter blir mer synlige. Mange strammer inn husholdningsbudsjettene etter ferieperioden. Det ser vi blant annet i tallene knyttet til planer om kjøp av større forbruksgoder de kommende tolv månedene. Det internasjonale nyhetsbildet med dystre overskrifter får større plass igjen, og forventningene til høsten og vinteren med økte priser på varer, tjenester og strøm blir mer konkrete, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

- For andre måling på rad er endringen i troen på landets økonomi om ett år, sammenlignet med i dag, signifikant. I september er det 49 prosent tror som at landets økonomi om ett år vil være litt eller mye dårligere. Det er opp tre prosentpoeng fra august og åtte prosentpoeng fra juli. Kun ti prosent tror norsk økonomi vil være litt eller mye bedre, mot 15 prosent i august og 19 prosent i juli. Rundt én av tre tror den vil være uendret. Det er omtrent på samme nivå som forrige måned.

- Nå tangerer denne indikatoren som sier noe om forventningene til norsk økonomi det lave nivået i mars, målingen etter at USA og Israel utførte det koordinerte angrepet mot Iran og utløste en stor krig i Midtøsten. Krigen og konflikten har blitt en vedvarende kilde til økonomisk uro og uforutsigbarhet, sier Henrik Høidahl.

- Forbrukertilliten påvirkes ikke bare av frykt for direkte krig. Den sikkerhetspolitiske uroen bidrar også til å skape en generell opplevelse av større risiko for nye kriser, mer uforutsigbare energipriser og handelsforhold, og mindre kontroll over egen og landets framtid. Det kan være en forklaring på at pessimismen er sterkest for landets økonomi. Den enkelte husholdning kan håndtere sine egne utgifter og oppleve økt kjøpekraft, men har liten mulighet til å påvirke de geopolitiske og økonomiske kreftene som påvirker nasjonaløkonomien, sier Høidahl i Opinion

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

‍

Undersøkelsen er gjennomført mellom 9.- 15. september i et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres 30. oktober.

‍

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

‍

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

‍

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).