.jpg)
Unge vokser opp med klimakrise, krig og økonomisk usikkerhet som bakteppe. De er første generasjon som er helt algoritmestyrt og de er smertelig bevisst på det. Unge tar ansvar på måter vi ikke har sett tidligere nettopp fordi de ikke har råd til å la være.
Disse trendene er akkumulert innsikt fra hele datasettet fra UNG2026. Det er tendenser og mønstre vi ser på tvers av flere kategorier. Trendene sier noe om hvem de unge er og hjelper oss å forstå dem bedre.
Midt i global uro og teknologisk utvikling drømmer norsk ungdom om å skape drømmelivet gjennom smarte investeringer og tidlig pensjonisttilværelse. Samtidig vender de seg bort fra det enkle og overfladiske, og ønsker tilbake til det autentiske og opprinnelige. 7 av 10 unge ønsker mindre skjermtid og mer fysiske opplevelser, viser Opinions UNG2026.
Norske ungdommer og unge i alderen 15–25 år har store ambisjoner og langsiktige planer for fremtiden. De ønsker å investere strategisk i helse, bolig og fond for å bygge opp en passiv sideinntekt med drømmen om å kunne pensjonere seg tidligere enn samfunnet forventer.
Drømmelivet krever tidlig strategi. Unge tar ansvar for å nå egne ambisjoner i en tid preget av usikkerhet. De vil ta trygge og gode valg som forbereder dem på en velferdsstat som ikke nødvendigvis har kapasitet til å gi dem alle godene de ønsker.
- De må investere her og nå, i helse, bolig og fond for å skape det livet de drømmer om. En spennende trend er at flere snakker om å investere slik at de også kan ha en passiv inntekt og bygge opp nok kapital til å gå tidlig av med pensjon, gjerne ved 50 års alder, sier Alexandra Palm, analytiker i Opinion og ansvarlig for UNG2026.
Jobben skal være spennende og motiverende, men ikke gå på bekostning av fritiden. Å eie egen bolig, helst så fort som mulig, står også høyt på ønskelisten.
Enkle, lettvinte løsninger preger samfunnet vårt i 2025. Alt kan konsumeres på farten – enten det er snakk om mat, drikke, underholdning, nyheter eller shopping. Men, er egentlig det enkleste alltid det beste? Det en tydelig mot-trend mot raskt og enkelt blant de unge.
Flere unge velger å lage mat fra bunnen av. Mens litt over halvparten av unge gjorde dette ukentlig i fjor, er det cirka to av tre unge som gjør det i år.
De unge er ikke bare opptatt av at maten skal være hjemmelaget, men også hvor råvarene kommer fra. Sammenlignet med ifjor er det flere som heller velger norske enn utenlandske varer, og flere som er villige til å betale litt ekstra for kortreist og økologisk mat. Mange er også opptatt av å spise naturlige råvarer.
I tillegg er de unge opptatt av å unngå ultraprosessert mat. Nær halvparten ønsker å begrene inntaket sitt, som er en økning fra i fjor. Dette går på tvers av kjønn, de eldre og de yngre i målgruppen, og ulike landsdeler.
- De unge vil bort fra det de opplever som 'unaturlig' og 'fake'. De vil tilbake til det opprinnelige, det vi har spist 'i alle tider'. Vi ser også at denne trenden går på tvers av kategorier: mat og drikke, klær og interiør, kultur og underholdning, sier Alexandra Palm.
Mental helse står høyt på agendaen hos de unge og er også i år den viktigste hjertesaken for de mellom 15-25 år. 42 prosent av de unge er engasjert i mental helse. Dette er en sak som samler norsk ungdom, og en tematikk som engasjerer på tvers av både kjønn og geografisk tilhørighet. Engasjementet for å ivareta og bedre mental helse i samfunnet er en av de tingene som i stor grad skiller unge fra den øvrige befolkningen. For mange handler det om å ivareta seg selv og sin helse, i alle områder av livet -blant annet ved å redusere tiden de bruker foran skjermen.
7 av 10 ønsker å bruke mindre tid på skjerm og ha flere fysiske opplevelser.Sosiale møteplasser i det virkelige liv etterspørres av de unge fordi det oppleves å gi energi og positive opplevelser. Den konstante strømmen av nyheter, kriser og innhold skaper mental slitasje.
Motreaksjonen er å bevisst koble fra, senke tempoet og ta små pauser i hverdagen for å trives og mestre livet. Målet er et liv med mindre stress og negativ energi - en harmonisk rytme der det digitale og det fysiske får plass side om side.
- Unge i dag trenger og ønsker flere motsatser til skjermen. De unge bruker begrepet «brain rot» om en slags mental tåke og kognitiv svekkelse som kommer av å henge for mye foran skjermen. Overdreven scrolling med mengder av «meningsløst» innhold, negative nyheter og perfekte redigerte bilder av venner og kjendiser får oss til å føle oss utilstrekkelige. Å håndtere disse massive mengdene innhold gjør at de unge opplever mental utmattelse som over tid kan føre til lavere motivasjon, dårligere fokus, mindre produktivitet og tappet energi, sier Alexandra Palm.
For to år siden fortalte de unge at de trodde vi stod på kanten av en ny teknologisk revolusjon. At alt kommer til å endre seg og at alt vil bli og se helt annerledes ut. KI vil infiltrere arbeidsplasser, måten vi tilegner oss kunnskap, lager innhold og sprer informasjon. Enkelte endringer kan vi se konturene av, men det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til hvordan denne utviklingen egentlig kommer til å påvirke oss.
Det er akkurat denne usikkerheten som står sentralt hos norsk ungdom og deres tanker rundt KI. De har fått høre at dette vil bli livsomveltende, men ingen kan fortelle dem hvordan eller når.
I år ser vi at de unge har tatt KI i bruk på ordentlig. 6 av 10 bruker det minst en gang i uken. De bruker KI i større grad enn resten av befolkningen, der 4 av 10 bruker det ukentlig. Samtidig er de splittet i sitt syn på hvordan KI vil påvirke samfunnet vårt, og de er kritiske i større grad enn resten av befolkningen
Unge vil ha åpenhet om hvordan KI brukes i produkter og innhold de møter, og de vil ha kontroll over når og hvordan de velger å bruke KI.
- Ungdommene navigerer mellom høye ambisjoner og global usikkerhet. De tar ansvar for egen fremtid samtidig som de søker autentisitet og mental balanse. Dette er en generasjon som tenker strategisk og langsiktig, men som også verdsetter det ekte og fysiske, sier Alexandra Palm.
Om UNG2026:
Opinion lanserte nylig UNG2026, Norges mest omfattende målgruppestudie om unge i alderen 15-25 år. Rapporten gir deg et dypere innblikk i hvem de unge er, og hvordan deres tanker og atferd formes av de utfordringene de står overfor. Den komplette UNG2026-rapporten består av mer enn 250 sider med dybdeanalyser som gir deg den innsikten du trenger for å forstå og nå ut til unge. I denne artikkelen får du en smakebit fra tre av de viktigste trendene fra årets rapport.
Ikke alle unge er like, og alle trendene favner ikke alle. I rapporten dykker vi dypere inn i disse forskjellene.
Har du noen spørsmål?
Har du spørsmål om rapporten eller ønsker å vite mer? Vi sender deg gjerne salgsmateriale eller tar en kort presentasjon på teams/videomøte.
Ta kontakt med Vilde Vågsland på vilde@opinion.no
Copyright © Opinion 2025 |Personvern | Respondenter | Åpenhetsloven | HMS og bærekraft | Kontakt oss
.png)
.jpg)
