Kjønnspolariseringen som forsvant?

Dette er en analyse skrevet av

MARIA EMILIE ZIEM ROSNESS

Rådgiver

I 2024 var det politiske kjønnsgapet blant unge rekordstort. Nå beveger unge kvinner seg mot Frp, mens flere unge menn går til Ap og Rødt.

De senere årene har det vært mye snakk om politisk polarisering blant unge kvinner og menn, både internasjonalt og i Norge. Guttas høyrebølge har fått mye oppmerksomhet, og etter hvert har også kvinnenes «stille revolusjon» mot venstre blitt mer omtalt.

Det politiske kjønnsgapet er ikke noe nytt, ei heller at forskjellene er større blant unge enn eldre. Det som har vekket bekymring er at avstanden mellom dem øker – slik den har gjort de to siste stortingsvalgene. For hva skjer med demokratiet dersom en stor andel unge menn går til Frp samtidig som unge kvinner går til SV? Ser vi på meningsmålingene de siste to årene, er det ikke dette som er trenden.

Kjønnsgapet på sitt største i 2024

På Opinions partimålinger for Dagsavisen og FriFagbevegelse mellom april og august i 2024 ser vi et betydelig politisk kjønnsgap blant unge mellom 18 og 29 år:

• 34 prosent av unge menn og 53 prosent av unge kvinner ville stemt rødgrønt

• 63 prosent av unge menn og 46 prosent av unge kvinner ville stemt borgerlig

En overvekt av unge kvinner sa altså at de ville stemt rødgrønt, mens nesten to av tre unge menn ville stemt borgerlig. Dette tegnet opp et større kjønnsgap enn vi har sett tidligere, og skisserte en polarisering, der unge i økende grad trekker i hver sin retning.

Polariseringens drivere: Frp og SV

Et viktig element i den politiske polariseringen blant unge har handlet om at unge radikaliseres i hver sin ende av den politiske skalaen. De trekkes mot ytterpunktene, SV og Frp. Det så vi i 2024: da ville 19 prosent av unge kvinner stemme SV, mot 9 prosent av menn. Motsatt ville 12 prosent av kvinnene stemme Frp, mot 27 prosent av unge menn. De to partienes kjønnede oppslutning var sterke drivere for kjønnsgapet.

Men det politiske landskapet har endret seg betydelig siden da. Maktforholdet mellom Frp og Høyre er motsatt – hvor Frp nesten har doblet sin oppslutning i befolkningen. Arbeiderpartiet lå noe lavere enn i dag, og SV hadde betydelig høyere oppslutning. Hvordan ser de politiske kjønnsforskjellene ut etter disse endringene?

Fra kjønnspolarisering til kjønnskonvergens

Ser vi på samme tidsintervall i 2026, er den overordnete oppslutningen vesentlig annerledes enn i 2024:

• 42 prosent av unge menn og 48 prosent av unge kvinner ville stemt rødgrønt

• 53 prosent av unge menn og 50 prosent av unge kvinner ville stemt borgerlig

Nå er det faktisk flere unge kvinner som ville stemt borgerlig enn rødgrønt. Selv om det fortsatt er flere unge menn som vil stemme borgerlig enn rødgrønt, er fordelingen altså betraktelig jevnere nå enn i 2024. Stemmemønsteret blant unge kvinner og menn er sånn sett ikke preget av polarisering, men snarere av konvergens. Hva ligger bak dette?

Unge kvinner og menn nærmer seg hverandre

Det er noen tydelige endringer som driver stemmemønstrene mot hverandre:

• Færre unge kvinner vil stemme SV, og flere vil stemme Frp.

• Flere unge menn vil nå stemme Ap og Rødt på venstresiden.

SVs oppslutning blant unge kvinner har falt drastisk: fra 19 prosent i 2024 til 6 prosent i 2026. Motsatt har deres oppslutning om Frp mer enn doblet seg, fra 12 prosent til 26 prosent. Hver fjerde unge kvinne vil altså nå stemme Frp.

I likhet med 2024 er Frp fortsatt det største partiet blant unge menn, men de slutter også i større grad opp om Arbeiderpartiet og Rødt. De siste to årene har unge menns oppslutning om Arbeiderpartiet gått fra 14 til 23 prosent, samtidig som deres oppslutning om Rødt har økt fra 3 til 8 prosent. Den oppslutningen SV hadde blant unge menn er også borte, fra 9 prosent i 2024 til 2 prosent i år. Venstre har også tapt unge menn, og går fra en oppslutning på 10 til 3 prosent.

Unge kvinner og menn deler også at betydelig færre vil stemme Høyre nå sammenlignet med 2024.

Det er fortsatt tydelige kjønnsforskjeller blant unge voksne i deres partipreferanser, men med utgangspunkt i disse tallene er det vanskelig å kalle det kjønnspolarisering. Polarisering indikerer jo en bevegelse hvor avstanden øker. Endringene de siste to årene viser snarere tegn på konvergens, og et mindre kjønnsgap enn tidligere. 

Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen.

‍

Opinions partibarometer for Dagsavisen og FriFagbevegelse:

Undersøkelsene gjennomføres månedlig i et landsrepresentativt utvalg på 1000 respondenter i alderen 18+ år. Feilmarginer varierer mellom 1,4 - 3,1 prosentpoeng avhengig av prosentfordeling.

‍