CCI juni 2026: Nordmenn går inn i sommeren med sterkere tro på egen økonomi

Hoppet i forbrukertilliten fra mai til juni er det største på over et år. Forbrukertilliten i juni er på minus 13,8 poeng, mot minus 19,4 poeng i mai.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) for juni øker fra minus 19,4 poeng i mai til minus 13,8 poeng, viser junimålingen til Opinion. Økningen på 5,6 poeng er statistisk sikker og den største siden mai i fjor. Da økte CCI med 7,6 poeng. Forbrukertilliten for juni er den sterkeste siden januar, før USA og Israels angrep på Iran i slutten av februar. Gjennomsnittet etter seks målinger i første halvår er minus 16,7 poeng. I andre halvår 2025 var det minus 12,0 poeng.

- Til tross for det markante løftet fra mai til juni er gjennomsnittet for første halvår i år klart svakere enn andre halvår i fjor, noe som understreker at 2026 samlet sett har vært et krevende år for norske forbrukere. Stemningsløftet i juni kan blant annet forklares med en viss avspenning i krigen i Midtøsten, tilvenning til den nye virkeligheten og sesongmessig optimisme etter måneder med usikkerhet. De strukturelle utfordringene, som høyere renter, prisvekst og geopolitisk uro, er imidlertid ikke løst. Utviklingen til disse underliggende driverne utover høsten vil være avgjørende for om juni markerer et vendepunkt eller en gjentakelse av fjorårets kortvarige sommeroptimisme, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

‍

- Det er først og fremst indikatorene knyttet til husholdningens økonomi i dag, sammenlignet med for 12 måneder siden, og troen på husholdningens økonomi om 12 måneder som får et løft etter tre måneder med særlig svak forbrukertillit. Det gir oppgangen større troverdighet enn om den hadde vært drevet av én enkelt faktor alene. Endringen fra mai til juni er statistisk signifikant, påpeker Henrik Høidahl.

- Andelen i det landsrepresentative utvalget som svarer at husholdningens økonomiske situasjon er bedre i dag enn for ett år siden har økt fra 16 prosent i mai til 20 prosent i juni. Andelen som mener den er dårligere har falt fra 41 til 36 prosent.- At 36 prosent mener situasjonen er dårligere i dag enn for ett år siden, viser at mange fortsatt bærer på en negativ opplevelse. Bedringen fra mai er reell, men pessimismen dominerer fortsatt. At 20 prosent mener situasjonen er bedre enn for ett år siden kan henge sammen med at lønnsvekst gradvis slår inn og at flere opplever økt kjøpekraft, sier Høidahl.

- Andelen som oppgir at de tror at husholdningens økonomi vil være bedre om 12 måneder har økt fra 20 prosent i mai til 24 prosent i juni. Andelen som tror den vil være dårligere har falt fra 39 til 30 prosent. Pessimismen er svekket, ikke borte. Gapet mellom optimister og pessimister er imidlertid det minste på flere måneder og nærmer seg en balanse som vil være interessant å følge framover.

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

‍

Undersøkelsen er gjennomført mellom 10. – 16. juni i et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres 28. august med måling for både juli og august.

‍

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

‍

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt avforbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

‍

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).