Nordmenn er klimabevisste og minst fornøyde med myndighetenes miljøinnsats

I en global undersøkelse blant innbyggere i 44 land kommer Norge på bunn med lavest andel som mener myndighetene gjør nok for å ta vare på miljøet.

Undersøkelsen er gjennomført på fem kontinenter og tar for seg temaer som miljø, global oppvarming, naturkatastrofer og innbyggernes syn på personlig forbruk. Undersøkelsen er en del av Worldview Survey fra WIN. I denne analysen sammenlignes Norge først og fremst med våre nordiske naboer og andre europeiske land. Men for å sette ting i et større perspektiv, sammenlignes Norge av og til med enkeltland i andre deler av verden.

Norge er det landet i undersøkelsen med lavest andel som mener myndighetene gjør nok for miljøet. Bare 13 prosent mener norske myndigheter gjør nok. Det er langt færre enn hos våre nordiske naboer i Danmark (27%), Sverige (36%) og Finland (18%). I Tyskland og Storbritannia er andelen hele 44 prosent. I gjennomsnitt i Europa er 31 prosent enig i at myndighetene gjør det som er nødvendig for å ta vare på miljøet.

Våre tydeligste motpoler er Vietnam, Kina og Thailand, hvor henholdsvis 97-95 prosent gir uttrykk for at de er fornøyde med myndighetens innsats. Alle er mer autoritære land, noe som kan påvirke respondenter til å være mer forsiktige i kritikk av myndighetene.

3 av 4 nordmenn mener global oppvarming er en alvorlig trussel

Et klart flertall av nordmenn er enige i at global oppvarming er en alvorlig trussel for menneskeheten (75 prosent). Her er vi på nivå med de nordiske naboene, med 76 prosent i Sverige og 80 prosent i Danmark og Finland.

Global oppvarming handler ikke om utslettelse av oss som art, men om drastiske endringer i livsbetingelser. Økte temperaturer gir mer ekstremvær, flom og tørke, matmangel, klimaflyktninger, tap av naturmangfold og økte økonomiske kostnader.

Sju av ti nordmenn mener det har blitt flere naturkatastrofer som skogbranner, flom og orkaner som følge av global oppvarming. Det er høy oppslutning, men likevel lavere enn i land som India og Vietnam, der ni av ti er enige i det samme.

Nordmenn tror mindre på egne valg enn andre europeere

64 prosent av nordmenn tror egne valg kan bidra til å forbedre miljøet. Det er lavere enn i Finland og Sverige (73 prosent), Frankrike (72 prosent) og Storbritannia (76 prosent), og en nedgang fra 79 prosent målt i 2025.  

Samtidig er Norge blant landene i verden der færrest opplever at de vil leve bærekraftig, uten å klare det. Blant norske respondenter er omtrent halvparten enige og halvparten uenige i dette utsagnet.

Det kan tolkes på to måter: enten at nordmenn faktisk lever relativt bærekraftig og ikke opplever et stort gap mellom ideal og virkelighet, eller at de har senket ambisjonsnivået og definerer «bærekraftig nok» på en måte som ikke utfordrer livsstilen i særlig grad.

Samme ønske, men ulike barrierer i Norge og Elfenbenskysten

Som et interessant case kan Norge sammenlignes med det eneste afrikanske landet i undersøkelsen, nemlig Elfenbenskysten. Her oppgir 68 prosent at de ønsker å leve mer bærekraftig, uten å få det til. Det er 21 prosentpoeng mer enn i Norge.  

Elfenbenskysten er verdens største produsent av kakao og har en av de raskest voksende økonomiene i Afrika. Veksten er drevet av kakao, kaffe og olje. Men selv om økonomien er stor og voksende, lever mellom 40 og 50 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Like mange mangler tilgang på rent drikkevann.

Utenfor byene er tilgang til strøm, utdanning og helsetjenester begrenset. 70 prosent av energien kommer fra ved og trekull, og flertallet av husholdningene bruker disse energikildene til matlaging. Det meste av landets regnskog er brukt opp til blant annet brensel.

Kontrasten mellom dette samfunnet og vårt eget er enorm. Hvordan skal vi forstå forskjellen i andelene som opplever gap mellom ønske og virkelighet når det gjelder å leve mer bærekraftig?

I Elfenbenskysten handler gapet trolig om strukturelle barrierer, som mangel på penger, infrastruktur og tilgjengelige alternativer. Ønsket om å leve mer bærekraftig kan være reelt, men mulighetene er ikke til stede.

I Norge er gapet mer et uttrykk for atferdsmessige og kulturelle barrierer, som bekvemmelighet, vaner, sosiale normer og et forbrukssystem som gjør det lett å velge feil. Mulighetene finnes, men viljen eller evnen til å bruke dem konsekvent svikter.

Flertall av nordmenn er villige til å betale mer for miljøvennlige produkter

Norge ligger omtrent på det europeiske snittet i andel som er villige til å betale mer for produkter som tar hensyn til miljøet med 58 prosent mot et europeisk snitt på 55 prosent. Mellom Danmark der andelen er 51 prosent og Sverige og Finland på 63 prosent.

Tyskland ligger på topp i Europa med 66 prosent, og Latvia på bunn med 46. Japan ligger på global bunn med 39 prosent. Mens innbyggerne i Elfenbenskysten ligger over det europeiske snittet, med 62 prosent.

Pris er altså ikke den største barrieren for norske forbrukere. Likevel er det et stykke igjen til at holdninger omsettes til faktisk atferd.

Norge i verden oppsummert

Norge peker seg først og fremst ut med global bunnplassering i andel som mener myndighetene gjør nok for miljøet.

Oppsummert ligger nordmenn midt på treet i synet på global oppvarming som en alvorlig trussel for menneskeheten, under snitt i troen på at personlige handlinger kan forbedre miljøet og i viljen til å betale mer for miljøvennlige produkter, og betydelig under snitt i andel som vil leve bærekraftig, uten å handle i tråd med sitt eget ønske.

Vil du vite mer om nordmenns forhold til bærekraft? Les mer og bestill rapporten Forbruker og bærekraft 2026. Ta kontakt med Sunneva Kilsti på sunneva@opinion.no ved spørsmål.

Om Worldviews Survey:

Undersøkelsen er en del av Worldviews Survey av The Worldwide Independent Network of MR (WIN), den ledende globale organisasjonen for uavhengige markedsundersøkelses- og meningsmålingsfirmaer. Opinion har ansvaret for den norske undersøkelsen som er landrepresentativ og gjennomført mellom 13-19. januar 2026 med 1029 respondenter. Årets Worldwiews Survey fanger opp meningene til 43 000 respondenter i 44 land.

Følgende land er inkludert i studien: Argentina, Australia, Brasil, Canada, Chile, Kina, Colombia, Elfenbenskysten, Kroatia, Danmark, Ecuador, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Hongkong, India, Indonesia, Irland, Italia, Japan, Malaysia, Mexico, Marokko, Nederland, Norge, Pakistan, Paraguay, Peru, Filippinene, Polen, Serbia, Slovakia, Slovenia, Sør-Korea, Spania, Sverige, Thailand, Tyrkia, Storbritannia, USA, Venezuela, Vietnam.

Andre kilder:

Store Norske leksikon - Elfenbenkysten