Nyhet
11.3.2022
11.3.2022

Venstresidens flertall krymper

Dette er en kommentar skrevet av
Dette er en analyse skrevet av
Til tross for fremgang for Ap og MDG, er venstresidens samlede oppslutning fallende. Høyre er klart største parti, mens Sps oppslutning er nær halvert sammenlignet med valget i september.

Til tross for fremgang for Ap og MDG, er venstresidens samlede oppslutning fallende. Høyre er klart største parti, mens Sps oppslutning er nær halvert sammenlignet med valget i september.

Det har vært to svært dramatiske uker hvor krigen i Ukraina har dominertNyhetsbildet. Det ser ut som den usikre situasjonen fører til at velgerne samler seg om styringspartiene Ap og Høyre.

Samtidig er trenden på målingene at venstresidens flertall blir mindre. Ved valget i september oppnådde partiene på venstresiden (Ap, Sp, SV, Rødt og MDG) 100 mandater.

I februar-målingen fikk de 94 mandater, mens de på denne månedens måling får 89 mandater. Målt i samlet oppslutning har ikke avstanden mellom blokkene vært mindre siden mai 2018.

Svakeste måling for Sp siden 2016

Det er særlig Sp som har mistet oppslutning siden valget, da de fikk 13,5 prosent. De måles nå til 7,5 prosent, og så lav oppslutning har ikke partiet hatt siden desember 2016.

Fallet ser enda mer dramatisk ut når man sammenligner ett år tilbake i tid: I mars 2021 oppnådde de 20,7 prosent på Opinions måling. Under halvparten av Sp-velgerne fra valget i september vil stemme på partiet igjen (velgerlojalitet på 47 %), og 3 av 10 Sp-velgere har satt seg på gjerdet.

Av overganger til andre partier lekker Sp flest velgere til Høyre. Sp-velgerne er åpenbart misfornøyde med det partiet har levert i regjering så langt. Høye strøm- og drivstoffpriser er sannsynligvis den viktigste forklaringen, da dette var noe partiet ofte kritiserte den forrige regjeringen for. Samtidig preger distriktspolitiske spørsmål i liten gradNyhetsbildet.

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21 - Tall i prosent
Krigen i Ukraina påvirker styrkeforholdet på venstresiden

Regjeringspartner Ap styrker seg sammenlignet med februar og får en oppslutning på 23,6 prosent. Fremgangen skyldes i hovedsak økt velgerlojalitet (fra 61 % til 66 %), og at partiet mister færre velgere til Høyre og Rødt enn hva som var tilfellet i februar.

Undersøkelsen er tatt opp fra 2. mars til 7.mars, det vil si fra dagen Hadia Tajik gikk av som statsråd og til dagen etter hun gikk av som nestleder.

Det er vanskelig å se hvilken innvirkning denne saken har hatt for Aps oppslutning, særlig med tanke på den ekstraordinære situasjonen i Ukraina. I krisetider ser man ofte at styringspartiene og partiet som har statsministeren går fem.

Aps troverdighet som styringsparti, og deres positive holdning til Nato og europeisk samarbeid er nok noe Ap tjener på i en tid med stor usikkerhet.

Både Rødt og SV går tilbake sammenlignet med forrige måling. Rødt hadde en rekordmåling i februar, og oppslutningen på 8 prosent er fortsatt historisk høyt. For SVs del ligger oppslutningen på 6,5 prosent under valgresultatet og andre målinger etter valget. 

Både Rødt og SV er motstandere av Norges medlemskap i Nato. Særlig SV har blitt utfordret på sin Nato-motstand den siste uken, hvor flere i partiet har tatt til orde for at de bør endre sitt standpunkt, samtidig som landsstyret var splittet i spørsmålet om å sende våpen til Ukraina.

SV mister flere velgere til Ap og til gjerdet sammenlignet med februar-målingen. Dette kan være et uttrykk for at en del SV-velgere har blitt usikre på partiets forsvars- og sikkerhetspolitikk etter Russlands invasjon av Ukraina.

Høyre er største parti

Høyre er den store vinneren på denne målingen med en oppslutning på 26,9 prosent. De er med det landets største parti for tredje måling på rad. Erna Solbergs parti inntok rollen som det ledende opposisjonspartiet svært raskt etter valgnederlaget, og de er raskt på banen med å kritisere regjeringen og fremme alternative forslag.

I likhet med Ap får nok også Høyre uttelling for at de blir sett på som et trygt styringsparti i usikre tider. Partiet har steget jevnt på målingene siden november, og de har den klart høyeste velgerlojaliteten blant partiene (92 %). I tillegg henter de velgere fra Frp, Sp og Ap.

Frp kan også notere en pen fremgang sammenlignet med februar, men oppslutningen på 11,6 prosent er likt som valgresultatet i september. Sammenlignet med forrige måling har velgerlojaliteten gått markant opp (fra 55 % til 80 %).

Økte drivstoffpriser og en eskalerende flyktningsituasjon kan forklare at Frp-velgerne aktiveres. MDG går litt frem fra forrige måling. Erfaringsmessig har partiet fremgang på målingene når klimasaken er høyt oppe på dagsorden. I forrige uke kom andre del av klimapanelets hovedrapport.

Rapporten fikk en del oppmerksomheten i mediene, selv om den i likhet med andre saker havnet i skyggen av krigen i Ukraina. MDG er også et parti som har markert seg som positive til europeisk integrasjon, og de kan ha tjent på å markere støtte til regjeringen når det gjelder bistand og våpenleveranser til Ukraina.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

     

Ta kontakt med:
Henrik Høidahl

Henrik Høidahl på 992 61 015 eller [email protected]

Martin Stubban på 936 04 322 eller [email protected]

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mars er basert på 965 telefonintervjuer hvor 691 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Kontaktperson: