Nyhet
28.6.2024
28.6.2024

CCI juni 2024: Forbrukertilliten holder seg stabil i juni etter et løft i mai

Dette er en kommentar skrevet av
Henrik Høidahl
Seniorrådgiver og fagsjef
Dette er en analyse skrevet av
Henrik Høidahl
Seniorrådgiver og fagsjef
Det er små bevegelser i forbrukertillitsindeksen (CCI) fra mai til juni. Det betyr at den fortsatt ligger på et vesentlig høyere nivå nå enn mot slutten av fjoråret og inn i 2024. I juni er indeksen på minus 12,8 poeng, viser den siste målingen til Opinion.

I juni er forbrukertillitsindeksen (CCI) på minus 12,8 poeng. Det er avtagende pessimisme utover første halvår. Gjennomsnittet etter første halvår i år er minus 14,6 poeng, mens det var minus 22,9 poeng i andre halvår i fjor.

- Det tydelige stemningsskiftet kom ved inngangen til 2024. Det varte utover våren før den gryende optimismen på vegne av egen og landets økonomi flatet noe ut i mai og juni. Fortsatt er det slik at indikatoren som sier noe om husholdningens økonomiske situasjon i dag, sammenlignet med for ett år siden, har den laveste verdien, men i likhet med de tre andre indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen, er trenden fra januar tydelig – flere ser lysere på økonomien i dag, sammenlignet med i fjor, og om ett år fram i tid, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

- Siden desember i fjor er det stadig færre som gir utrykk for at husholdningens økonomi er dårligere nå enn for ett år siden. I juni er det 45 prosent i befolkningen som oppgir at husholdningens økonomi er litt eller mye dårligere i dag enn for 12 måneder siden. Det er fortsatt en betydelig andel, men i desember var andelen 59 prosent, et klart flertall.

Opinion ser klare tegn i datamaterialet til effektene av et godt lønnsoppgjør og en svakere prisvekst som vil gi reallønnsvekst og økt kjøpekraft for mange, sier Henrik Høidahl.

- En sterkere personlig økonomi gjenspeiles i indikatoren som sier noe om planlegging av kjøp av større forbruksgoder som fjernsyn, møbler, vaskemaskiner eller lignende de kommende 12 månedene. Nordmenn holder mindre igjen på forbruket nå enn for et halvt år siden. I juni er det 35 prosent som sier at de vil bruke litt eller mye mindre på slike goder. For et halvt år siden var andelen 46 prosent.

- Nordmenn er også mer optimistiske med tanke på de økonomiske utsiktene for det neste året, både for egen del og for norsk økonomi. 26 prosent tror i juni at husholdningens økonomi vil være litt eller mye bedre om 12 måneder. I desember i fjor var andelen 18 prosent. 28 prosent tror på sin side at den vil være litt eller mye dårligere, mot 39 prosent i desember.

- Opinion ser klare tegn i datamaterialet til effektene av et godt lønnsoppgjør og en svakere prisvekst som vil gi reallønnsvekst og økt kjøpekraft for mange. Troen på lavere renteutgifter på litt lengre sikt bidrar også til den avtagende pessimismen, sier Henrik Høidahl i Opinion.

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

Undersøkelsen er gjennomført 11. – 17. juni i et landsrepresentativt utvalg på 1008 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 30. august. Juli-tall legges inn i august-rapport.

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt avforbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).