.png)
De siste årene har mange snakket om en høyredreining blant unge, særlig blant unge menn. Men hvor stor er denne gruppen egentlig? Og hvor mange unge i Norge kan sies å ha sympatier som ligner de vi ser hos høyrepopulistiske bevegelser i Europa og USA?
I UNG2026-undersøkelsen har vi stilt spørsmål som kan belyse dette. Målet er ikke å plassere unge på partiskalaen, men å utforske om det finnes tegn til en ny politisk identitet – kjennetegnet ved nasjonal orientering og høyrepopulistiske holdninger. For å undersøke dette har vi brukt Donald Trump som et referansepunkt. Trump er brukt i spørsmålene fordi han er godt kjent og de aller fleste forstår spørsmål om ham. Vi kunne også spurt om europeiske politikere som Viktor Orbán eller Nigel Farage, men disse er mindre kjente i Norge.
Resultatene viser at 9 prosent av unge er helt eller delvis enige i at Norge trenger en politiker som Donald Trump – altså en leder som utfordrer etablerte politiske strukturer. Blant unge menn gjelder dette 14 prosent, mot 4 prosent blant unge kvinner. De fleste, tre av fire, sier tydelig nei til tanken om en norsk Trump.
Når vi legger til de som sier seg enige i Trumps prosjekt i USA (som sier de er enig i det Trump prøver å få til), vokser gruppen til 13 prosent. Og dersom vi også inkluderer dem som sier seg enige i å sette nasjonale interesser først, slik Trump gjør, ender vi med en gruppe på 19 prosent. Denne gruppen har vi valgt å kalle de ikke-avvisende – unge som ikke nødvendigvis støtter Trump, men som heller ikke avviser deler av tankegodset hans.
– Vi ser at det finnes en gruppe unge som ikke tar avstand fra Trumps måte å tenke politikk på. Det betyr ikke at de ønsker seg Trump som leder, men at de deler enkelte verdier eller prioriteringer, som nasjonal orientering og skepsis til etablerte strukturer, sier Alexandra Palm, analytiker i Opinion og ansvarlig for UNG2026.
De ikke-avvisende skiller seg tydelig ut i hva de engasjerer seg for. Øverst på listen står ønsket om lavere skatter, etterfulgt av kamp mot økt innvandring. Blant andre unge er disse sakene langt mindre viktige.
Menns rettigheter og motstand mot «kanselleringskultur» rangerer også høyt blant de ikke-avvisende, mens temaer som kvinners rettigheter og LHBTQ-saker havner langt nede på listen. For resten av de unge er det motsatt – der ligger disse sakene blant de mest sentrale.
Likevel finnes det temaer som forener: skole og utdanning, dyrevern, hjelp til vanskeligstilte og kamp mot mobbing står sterkt på tvers av politiske tendenser.
Et tydelig kjennetegn ved de ikke-avvisende er lav tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner. De uttrykker mindre tillit til politikere, politi, kommunestyre og nyhetsmedier.
Over halvparten (56 prosent) mener at norske redaktørstyrte medier noen ganger bevisst formidler uriktige eller mangelfulle saker, mot 28 prosent blant andre unge. 43 prosent sier at de stoler mer på nyheter fra alternative kilder enn fra redaktørstyrte medier – mot 14 prosent blant øvrige unge.
Flere i denne gruppen føler at meningene deres ikke er aksepterte. Seks av ti blant de ikke-avvisende mener de ikke kan si det de egentlig mener, fordi det ikke er sosialt akseptert, mot 26 prosent blant andre unge. Fire av ti sier at de holder tilbake meningene sine i egen omgangskrets av samme grunn.
– Når unge sier de tror redaktørstyrte medier bevisst formidler uriktige saker, er det en utfordring for tilliten til journalistikken. Når de i tillegg i større grad stoler på alternative nyhetskilder, kan det bidra til at de beveger seg inn i egne informasjonsbobler og forum med mer likesinnede, sier Palm.
Sammenlignet med andre unge er de ikke-avvisende mindre bekymret for krig og uro, miljø og klima, eget stressnivå, forventningspress, fattigdom og helseproblemer i andre land – og rasisme i Norge. Derimot er de mer bekymret for innvandring og ungdomskriminalitet her hjemme.
Bekymringen for ungdomskriminalitet henger sammen med at 61 prosent i denne gruppen tror ungdomskriminaliteten i Norge vil bli verre de neste ti årene. Blant andre unge er det 40 prosent som tror det samme.
De ikke-avvisende tror også i større grad enn andre at egen økonomi og tilliten i samfunnet vil bli dårligere framover. Samtidig er de mer optimistiske enn andre når det gjelder krig, uro og klima – de tror disse utfordringene vil bli bedre.
Det er verdt å merke at det ikke er forskjell når det gjelder troen på demokratiets fremtid mellom disse gruppene. 45 prosent i begge grupper er bekymret for demokratiet.
De aller fleste unge i Norge står fortsatt langt unna en Trump-lignende politisk identitet. Likevel peker funnene på en tydelig gruppe som skiller seg ut – både i holdninger, tillit og samfunnsengasjement.
– Det er interessant å følge denne gruppen med ikke-avvisende unge, ikke bare i lys av utviklingen i USA, men også i sammenheng med økende høyrepopulisme i Europa og økt skepsis til etablerte institusjoner, sier Palm.
Fakta om UNG2026:
Opinions målgruppestudie UNG2026 baserer seg på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse med 1000 intervju i alderen 15-25 år. Undersøkelsen er gjennomført i uke 32-34 2025.
Opinions UNG er landets mest omfattende målgruppestudie om norsk ungdom mellom 15-25 år. Det er en årlig studie av utviklingstrekk hos den unge målgruppen. Rapporten dekker blant annet store verdispørsmål, mediebruk og forventninger til fremtidig arbeidsgiver. Rapporten er full av spennende statistikk, men inneholder også et enormt kvalitativt datagrunnlag som gir dypere innsikt i hva som ligger bak tallene, og hva det betyr for deg.UNG2026 ble lansert 23. oktober 2025 og innsikten i denne artikkelen er rapporten.
Copyright © Opinion 2025 |Personvern | Respondenter | Åpenhetsloven | HMS og bærekraft | Kontakt oss
.png)
.png)
