.jpg)
.jpg)
Det har vært skrevet mye om unge i arbeidslivet det siste året. Tall fra NHO viste tidlig i 2025 at to av tre ledere opplever generasjon Z som mer krevende å lede enn tidligere generasjoner*. Debatten satte fart. Hva er det med denne generasjonen som gjør at de oppleves mer krevende? Hvorfor omtales de ofte i media som late og skjøre?
Funn fra UNG-studien viser et mer nyansert bilde. Unge ønsker å jobbe og utvikle seg, men de går inn i arbeidslivet med andre briller enn oss som har vært her siden før Teams-møtene og de åpne kontorlandskapene.
I UNG2026 er unge spurt om hva som er viktigst at er på plass i livet for å kunne føle på suksess. For mange unge er jobben avgjørende for å kunne «sjekke av på» det de selv mener er de to viktigste suksesskriteriene for livet: interessant jobb og økonomisk frihet.
Interesse for arbeidsoppgavene er det viktigste kriteriet når de velger arbeidsgiver. Arbeidsoppgavene skal gi mening for en selv. «Dette er noe jeg har lyst til å bruke tiden min på». På en god nummer to finner vi høy lønn.
En god lønn gir mindre stress og høyere kjøpekraft, men også mulighet til å spare, investere og begynne å legge til rette for drømmelivet. Det handler ikke om kompromissløs rikdom, men om tryggheten i å kunne leve et liv med valgmuligheter. I takt med følelsen av at planeten vi bor på spinner raskere og er på vei til å ramle av hengslene, blir nettopp denne sikkerheten enda viktigere, og det gir en følelse av kontroll.
God balanse mellom jobb og fritid er en tydelig forventning blant unge. Det rangeres som det viktigste i arbeidshverdagen, og er også en sentral faktor når de beskriver hva som gir opplevelse av suksess i livet. Det henger sammen med unges bevissthet rundt mental helse.
Mental helse er saken som har engasjert flest unge de siste fem årene. Det handler om å sette mental helse på agendaen, snakke om hvordan vi har det og være bevisst egen energi og balanse – også når det gjelder jobb. Å sette grenser og bevare fritiden er viktig, og dagens unge vet godt at balanse gir bedre prestasjon.
Dette må kalles en sunn bevissthet, men hva skjer når det kommer til uttrykk gjennom Mental Health Day?
4 av 10 i alderen 15-25 år mener det er greit å bruke en egenmeldingsdag dersom man er sliten (men ikke syk). Målt mot befolkningen er det en tydelig tendens til at denne holdningen er sterkere jo yngre man er.
Her møtes to holdninger på fullstendig kollisjonskurs. Skal man sette jobben først? Eller seg selv og egen helse først? Svaret er nok et sted i midten. Derfor blir det viktig med god dialog og tillit mellom ansatt og leder.
56 prosent av unge ønsker tett oppfølging fra nærmeste leder. Ser vi på befolkningen som helhet er dette behovet (kanskje ikke overraskende) størst blant de unge. Mange ønsker og trenger tilbakemeldinger for å utvikle seg, så vel som verifisering på at de gjør jobben riktig.
Ni av ti unge er daglig på sosiale medier. Sosiale medier påvirker forventningene og holdningene til arbeidslivet. Her blir de jevnlig eksponert for fortellinger om mennesker som «følger drømmen», bygger egen inntekt eller sier opp jobben for å leve fritt. Passiv inntekt og selvrealisering fremstilles som tilgjengelige alternativer, og tid som en ressurs man ikke skal sløse bort. I et slikt landskap fremstår det meningsløst å bruke tid på oppgaver som ikke gir noe tilbake. Og, hva om jeg bruker livet mitt feil?
Samtidig er det et stort omfang av innhold i sosiale medier om rettigheter i arbeidslivet. Norske og internasjonale profiler forklarer hvordan man sier nei, når man kan bruke egenmelding, eller hva man har krav på i arbeidskontrakter. Selv om norsk arbeidsliv bygger på tillit og flat struktur, importeres holdninger fra mer konfronterende arbeidskulturer.
Dagens unge er formet av en tid med økende priser, geopolitisk uro, krig, klimakrise og mikroplast i hjernen. De har mobiltelefonen som en helt naturlig kroppsdel og er den aldersgruppen som bruker mest tid på Internett. Påvirkningen skjer kontinuerlig. Alt dette er faktorer som gjør noe med forventingene og fokuset de tar med seg inn i arbeidslivet.
Unge mener jobben er svært viktig og ønsker å bidra, lære og utvikle seg. Samtidig er de opptatt av rammer, mening og balanse. Ønsket om å sette grenser kan møtes med en tydelig forventningsavklaring og tilstedeværelse. Er du leder, vil det antageligvis kreve mer av deg, i hvert fall i starten. Men er ikke det verdt det hvis det betyr at vi har en hel generasjon ansatte som ønsker å stå på, jobbe og utvikle seg samtidig som de ikke går på veggen og brenner seg ut?
Vil du vite mer? Opinion holder foredrag om unge arbeidstakere med funn fra UNG2026. Ta kontakt med Marianne Syvertsen på marianne@opinion.no for mer informasjon. Se Mariannes foredragsprofil her.
*Kilde: NHO medlemsundersøkelse januar 2025
Opinions målgruppestudie UNG2026 baserer seg på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse med 1000 intervju i alderen 15-25 år. Undersøkelsen er gjennomført i uke 32-34 2025.
Opinions UNG er landets mest omfattende målgruppestudie om norsk ungdom mellom 15-25 år. Det er en årlig studie av utviklingstrekk hos den unge målgruppen. Rapporten dekker blant annet store verdispørsmål, mediebruk og forventninger til fremtidig arbeidsgiver. Rapporten er full av spennende statistikk, men inneholder også et enormt kvalitativt datagrunnlag som gir dypere innsikt i hva som ligger bak tallene, og hva det betyr for deg. UNG2026 ble lansert 23. oktober 2025 og innsikten i denne artikkelen er fra rapporten.
Copyright © Opinion 2025 |Personvern | Respondenter | Åpenhetsloven | HMS og bærekraft | Kontakt oss
.jpg)
.jpg)
