.jpg)
.jpg)
.jpg)
Basert på våre løpende trendanalyser, andre forbrukerundersøkelser og egne betraktninger, har vi identifisert tre skift som former folks valg, preferanser og forventninger i året som kommer.
I denne omgang holder vi oss på overordnet nivå. I april går vi dypere ned i materien når vi lanserer «Årets 10 innsikter», basert på ferske funn fra trendrapporten Consumer Stories.
Men husk: Dette er ikke enorme, brå revolusjoner, men gradvise endringer som kan få konsekvenser for folks holdninger, preferanser og atferd. Vi har tatt pulsen på forbrukerne, og her er tre viktige skift som norske virksomheter bør holde øyemed i 2026:
I en verden der AI kan produsere nesten alt, blir det menneskeskapte stadig mer verdifullt. AI har demokratisert kreativitet, men samtidig gjort den mer homogen. Når alle kan produsere «perfekt» innhold med et tastetrykk, mister det noe av sin verdi. Folk ønsker å se bevis på at et menneske har brukt tid, tanke og sjel. De vil se fingeravtrykkene. Personligheten. Innsatsen.
Midt i flommen av innhold har to tydelige kategorier begynt å skille seg ut:
· AI slop. Generisk, glatt, sjelløst innhold produsert av AI, ofte med små, rare feil.
· Og human slop. Rotete, imperfekt, men genuint innhold laget av mennesker, med menneskelige feil.
Flere ser ut til å foretrekke sistnevnte.
Reaksjonene var sterke da store annonsører eksperimenterte med AI i fjorårets julereklamer: McDonald's trakk sin julefilm fordi folk syntes den var «creepy». Og i Coca-Colas tradisjonelle julefilm ser lastebilen ut til å kjøre rett inn i en folkemengde.
Andre merkevarer har valgt en annen strategi: Kleskjeden Aerie fremhevet det menneskeskapte med kampanjen «No AI. 100 % Aerie real», mens Polaroid tok et tydelig standpunkt med slagordet «AI can't generate sand between your toes».
Dette handler ikke om å snu ryggen til AI, som stadig blir et viktigere verktøy. Men folk ser ut til å verdsette det genuint menneskelige høyere, særlig i innhold som skal engasjere. I 2026 vil det unike, det imperfekte og det håndlagde bli enda mer verdifullt.
Hold øye med:
· Merkevarer som markerer innhold som "100 %menneskeskapt". Dette kan bli et nytt kvalitetsstempel.
· At det imperfekte får økt verdi. Små feil, skjeve vinkler og håndskrevne notater. Alt som beviser at et menneske faktisk lagde dette kan bli mer attraktivt.
· En synkende toleranse for feil i AI. Når folk forventer at AI skal være perfekt, og det ikke er det, kan reaksjonene bli sterkere enn på menneskelige feil.
Vi har tidligere beskrevet trenden «den påskrudde forbruker». En forbruker som er smartere, mer bevisst og mer kritisk enn noen gang. En forbruker som leser etiketter, sjekker anmeldelser og sammenligner priser.
Folk er fortsatt påskrudde. Men her er greia: Det er utmattende å alltid være den rasjonelle forbrukeren. Å veie hvert kjøp opp mot bærekraft, økonomi, helse, moral og identitet. Å sjekke alt, vite alt og velge riktig, hver eneste gang.
Derfor tar mange snarveier. De kjøper fordi noe er pent. Fordi de fortjener det. Fordi det føles riktig. Men de pakker de det inn i rasjonelle argumenter: «Jeg kjøpte den fordi den er bærekraftig.» «Fordi den varer lenger.» «Fordi den er norsk.»
Det handler ikke om at folk er uærlige. Det handler om at det ikke lenger er like sosialt akseptabelt å bare kjøpe noe fordi du vil ha det. Du må ha en grunn. En god grunn. Og helst flere. Selv impulskjøp pakkes ofte inn i en historie om hvorfor det egentlig var et smart valg.
Merkevarer bør derfor slutte å tenke enten rasjonelt eller emosjonelt når de skal overbevise forbrukerne. De må tenke både og. Folk trenger følelsen, drømmen og opplevelsen, men også fakta som rettferdiggjør valget.
Hold øye med:
· At folk trenger «permission to buy». Gi dem rasjonale argumenter for emosjonelle valg.
· Viktigheten av å gi folk både følelsen og fakta de kan forsvare kjøpet med.
· At timingen mellom emosjon og rasjonalitet blir viktigere. Inspirer med følelser, bekreft med fakta. Folk vil ha bevis på at de tar smarte valg, selv når de egentlig bare vil ha noe fint.
Spotify spiller musikken du alltid hører på. Booking.com foreslår hoteller du garantert vil like. Foodora anbefaler den samme typen mat du alltid bestiller. Praktisk?Absolutt. Men også litt kjedelig.
I 2026 er livet vårt mer forutsigbart enn noensinne. Algoritmene har optimalisert bort det spontane, det rare og det som får oss til å stoppe opp og tenke: «Hva i all verden var det der?»
Folk savner å snuble over noe de ikke visste de ville ha. Å bli invitert med på noe uten å vite helt hva det er. Å oppleve noe uplanlagt som virkelig overrasker. De vil ut av det algoritmiske ekkokammeret og inn i verden igjen, der ting skjer uten at en app har foreslått det først.
Paradokset er tydelig: Jo bedre algoritmene blir til å gi oss det vi tror vi vil ha, desto mer ensformig blir livene våre. De prioriterer det trygge, det populære og det forutsigbare, mens det unike og overraskende ofte går tapt.
Ikke misforstå: Folk vil fortsatt ha relevans og effektivitet fra algoritmene. Men de savner samtidig det spontane og overraskende. Utfordringen for merkevarer blir å finne balansen: Hvordan kan du bruke data til å overraske, ikke bare bekrefte?
Merkevarer som tør å skape rom for oppdagelse og opplevelser der utfallet ikke er forhåndsbestemt, kan skille seg ut. Det handler om å gi folk noe de ikke visste de ville ha, ikke bare mer av det samme.
Hold øye med:
· At flere aktivt søker opplevelser som overrasker dem: konserter uten fastlagt program, pop-up-butikker med skiftende sortiment, reiser der destinasjonen bestemmes underveis.
· En synkende tillit til algoritmers evne til å skape meningsfulle opplevelser. Folk stoler mer på anbefalinger fra venner, tilfeldige møter og egen nysgjerrighet.
· Nostalgien for det spontane og tilfeldige vokser. Opplevelser som gir rom for det uventede, enten det er i butikk, på arrangementer eller i sosiale settinger, får ny verdi. Merkevarer som tør å slippe kontrollen og la folk oppdage, fremfor å styre alt, skiller seg ut.
Tre tilsynelatende ulike trender, men med en felles nerve: Folk navigerer i spennet mellom det teknologiske og det menneskelige, mellom det optimaliserte og det autentiske, mellom det rasjonelle og det emosjonelle.
De vil ha effektivitet, men savner sjel. De vil ha relevans, men lengter etter overraskelser. De vil fremstå som smarte, men drives av følelser. Merkevarer som forstår disse spenningene, og som tør å være menneskelige, ærlige og overraskende, kan skille seg ut i 2026.
Vi holder en finger på den norske forbrukerpulsen gjennom hele året. Vil du ha løpende oppdateringer, analyser og anbefalinger? Som abonnent på Consumer Stories får du alltid ferske analyser, artikler og råd.