På Opinions siste måling for Altinget og ABC Nyheter i mai ble Frp målt til 17 prosent. Dette er det høyeste nivået Opinion har målt partiet siden 2016. Et par uker tidligere holdt Frp sitt landsmøte hvor Sylvi Listhaug ble gjenvalgt som leder. I sin takketale sa hun at partiet nå må bruke tiden godt slik at landet får en ny regjering med et stort Frp med mye innflytelse.
Hvor store må Frp bli for å få mye innflytelse? Vi skal først se litt på tidligere valg og grunnlaget for Frps vekst, før vi kommer tilbake til dette spørsmålet.
Frps beste stortingsvalg var i 2009 da de fikk 22,9 prosent. Partiet har aldri nådd samme høyder siden den gang, og har de siste ti årene variert mellom 10 og 17 prosent på målingene. Ved valget i 2013 fikk Frp 16,3 prosent, og Siv Jensen ble historisk da hun ble den første som tok Frp inn i regjering, sammen med Høyre. Frp holdt lenge godt på oppslutningen da de satt i regjering, og gikk kun beskjedent tilbake i 2017 med et resultat på 15,2 prosent, som bidro til at Solbergregjeringen ble gjenvalgt. Etter valget gikk Venstre inn i regjeringen, som innebar at de fikk satt sitt preg på regjerings klima- og avgiftspolitikk. Dette skulle vise seg å få negative følger for Frps oppslutning.
Vendepunktet for Frp kom i 2019, da de ble passert av Sp på målingene. På den tiden var det et stort fokus på distriktspolitikk, blant annet som konsekvens av regjeringens reformer i offentlig sektor som fikk kritikk for å være sentraliserende. Men også avgiftspolitikk var mye diskutert etter at regjeringen blant annet hadde innført sukkeravgift og økt CO2- og elavgiften i flere budsjettrunder. Under bompengeopprøret i 2019 kom avgifter for bilister i fokus, og dette var en særdeles dårlig sak for Frp, som hadde hatt samferdselsministeren frem til 2018. Senterpartiets mange utspill om lavere avgifter for folk flest, klang godt i mange Frp-velgeres ører, som var skuffet over den borgerlige regjeringen på dette området. Dette førte til en stor velgerlekkasje fra Frp til Sp ved valget i 2021. Senterpartiet ble valgets store vinner og dannet regjering med Ap. Frp på sin side endte på skuffende 11,6 prosent.
Frp slet lenge med å riste av seg regjeringsslitasjen og det skuffende 2021-valget. Nå er imidlertid trenden på målingene i 2024 at Frp vokser: Snitt-tallene fra pollofpolls.no viser at Frp har løftet seg fra 13,1 prosent i januar til 17,1 prosent i mai. Partiet ser derfor ut til å ha truffet tidsånden et drøyt år før valget. Grunnen til at Frp vokser, er at de styrker seg blant grupper hvor de tidligere har hatt lav oppslutning samtidig som de henter velgere fra regjeringspartiene og Høyre.
Frps velgerbase har lenge vært velgere uten høyere utdanning, og det har tradisjonelt sett vært en overvekt av menn. Da Frp hadde makt i 2013-2021 slet de med oppslutningen blant unge i en periode hvor klima- og miljø var den viktigste saken. Nå har imidlertid vinden snudd: Ved skolevalget i 2023 ble Fpu sammen med Unge Høyre valgvinnere, som ble forklart blant annet med at privatøkonomi og skatt har blitt viktigere, samtidig som Fpu-leder Simen Velle frontet saker som ytringsfrihet og menns utfordringer, som mange unge menn er opptatt av.
Figur: Frps oppslutning blant unge
Bakgrunnstallene for mai-målingen viser at Frp har 17,5 prosent i oppslutning blant unge velgere (18-34 år). Til sammenligning hadde partiet 11 prosent blant unge så sent som i februar 2023. Det er fortsatt en overvekt av menn som oppgir at de vil stemme på Frp, men oppslutningen har økt også blant kvinner.
Når en ser på overgangene mellom partiene, er det i hovedsak tre partier Frp henter velgere fra: Ap, Sp og Høyre.
Velgerutvekslingen mellom Ap og Frp har vært stabil på rundt 15 000 velgere i favør Frp, mens overgangene har vært høyere fra Sp til Frp. En god del av disse er nok de kompromisstrøtte Frp-velgere som gikk til Sp i perioden før 2021 under Solbergregjeringen, som nå vender tilbake til Frp igjen.
Hentingen av misfornøyde velgere fra regjeringspartiene har pågått en stund. Det nye er at Høyre er det partiet Frp henter flest velgere fra. Dette er en bekreftelse av trenden som begynte i vinter. Før årsskiftet var det i praksis like mange velgere som gikk fra Frp til Høyre som gikk motsatt vei. Men fra og med mars har det vært klart flest som har gått fra Høyre til Frp: I mars var det netto 34 000 velgere som gikk fra Høyre til Frp, mens antallet har økt videre til 39 000 i april og 50 000 i mai. Disse tallene antyder at Listhaugs anklager om at Høyre har blitt for lyseblå har hatt effekt.
Figur: Frps henting av velgere fra H, Ap og Sp
Med en utvidet velgerbase samtidig som de henter velgere fra regjeringspartiene og Høyre, har Frp gode forutsetninger for å gjøre et bedre valg i 2025 enn i 2021. Men hva vil være et godt resultat for Frp i lys av målsettingen om et stort Frp med mye innflytelse?
Et godt resultat for Frp vil defineres av tre faktorer:
11,6 prosent i 2021 var et dårlig resultat for Frp, men som i stor grad kunne forklares med regjeringsslitasje og sterk konkurranse fra et revitalisert Senterparti. Med fire år i opposisjon, hvor levekostnader knyttet til strøm, drivstoff og renter har dominert mediebildet, og med en historisk upopulær regjering, bør man nærmest forvente at et parti som Frp vil gå frem i 2025.
Dersom Frp greier å komme tilbake til nivået på 15-16 prosent de fikk i 2013 og 2017, vil man kunne vise til en klar fremgang. Skulle Frp komme opp på 17 prosent eller høyere, nærmer man seg nivået fra Frps opposisjonsglansdager under Carl I Hagen og Siv Jensen i perioden 2005-2009. Da vil det nok bli vill jubel på valgvaken. På enkeltmålinger de siste månedene har også Frp vært større enn Ap. Om dette skulle slå til i 2025 vil det løfte stemningen i taket.
Uten borgerlig flertall er det vanskelig å se for seg at Frp skal få innflytelse. Da Frp dannet regjering med Høyre i 2013, fikk de som nevnt 16,3 prosent, mens de fikk 15,2 prosent i 2017 da regjeringen ble gjenvalgt. Dette ble ansett som gode valg den gangen. Hvorvidt Frp får innflytelse henger da naturligvis sammen med hvor store de andre borgerlig partiene blir, og spesielt Høyre som er deres foretrukne samarbeidspartner. Dersom Høyre greier å opprettholde et nivå på rundt 25 prosent, og Frp tangerer resultatet fra 2017 på 15 prosent, er det svært sannsynlig at det blir borgerlig flertall.
Dette punktet henger sammen med punkt 1 og 2. Det er lite sannsynlig at Høyre og Frp får flertall alene, da disse partiene konkurrerer om de samme velgerne. Et borgerlig flertall vil derfor være avhengig av minst ett av partiene KrF og Venstre. Av de to er det Venstre som ligger best an til å få innflytelse i 2025.
Under den forrige perioden med borgerlig flertall var det ofte uenigheter og konflikter mellom Venstre og Frp, blant annet knyttet til klimapolitikk, asylpolitikk og den nevnte avgiftspolitikken.
For å forhindre en reprise av den siste Solbergregjeringen (H+V+KrF med Frp som støtteparti), må Frp bli så store at det blir vanskelig for Erna Solberg å overse partiet ved regjeringssammensetning, og partiet må ha tyngde til å få tydelige gjennomslag i en regjeringsplattform.
I mai var summen av Krf og Venstre 10 prosent på snittet av målingene. Frp bør godt over dette nivået om de skal få innflytelsen de selv ønsker.
Frp er i rute til 2025
Oppsummert bør Frp få 15 prosent eller mer for at Listhaug skal nå sine mål om et stort Frp med mye innflytelse. Da kan hun vise til en klar fremgang fra 2021, og omtrent samme nivå som sist de havnet i regjering i 2013 og 2017.
Skulle Frp få tilsvarende resultat som Opinions mai-måling på 17 prosent, eller høyere, vil det bli partiets beste valg på 16 år, og dermed god grunn til å feire på valgvaken. Samtidig vil det være en forutsetning med borgerlig flertall om Frp skal kunne få innflytelse. Videre vil Frps suksess etter valget avgjøres av innflytelsen til Venstre og eventuelt Krf. Men med en oppslutning på 15 prosent eller mer, vil man hvert fall kunne vise til at vektskålen tipper i Frps retning.
Med borgerlig flertall på målingene og med en oppslutning på 17 prosent i mai, er Frp derfor i rute til å bli en av valgets vinnere i 2025.
Men Sylvi Listhaug ønsker også innflytelse. Da blir valgkampen det første slaget, mens krigen kommer etter valget.
Copyright © Opinion 2024 |Personvern | Respondenter | Åpenhetsloven | HMS og bærekraft | Kontakt oss
.png)
