«Vi har en krise i Syria. Folk, barn, fryser i hjel og dør. Dette er viktigere enn korona», fortalte en kvinne da vi jobbet med en kvalitativ innsiktsstudie på oppdrag for Helsedirektoratet.
«Jeg ville ikke at folk skulle vite at jeg ikke hadde venner. For det er helt sinnssykt pinlig å erkjenne at du ikke har det, da er det jo noe galt med deg», fortalte en ung jente i et prosjekt for Røde Kors som handlet om ensomhet blant unge.
En rekke av Opinions prosjekter handler om sensitive temaer eller møter med mennesker i sårbare situasjoner. Vi snakker med personer med lav språkkunnskap, begrenset samfunnsforståelse, økonomisk sårbare eller personer som står i andre krevende livssituasjoner. I Opinion er vi bevisste på hvordan vi planlegger og gjennomfører slike prosjekter for å ivareta både informantene og egne ansatte. Hvordan snakker vi med mennesker i sårbare situasjoner på en god måte? Hvordan jobber vi systematisk med å ivareta våre informanter?
I Opinion har vi ansatte som er dedikert til å jobbe med prosjekter hvor vi møter mennesker i sårbare situasjoner. Flere av våre moderatorer har formell bakgrunn innen etnografi og psykologi eller erfaring fra helsesektoren og med de aktuelle målgruppene. De har metodisk kompetanse og verktøy for verbal og non-verbal kommunikasjon.
Flere i Opinion har bred erfaring med kvalitative studier innen innvandrersegmentet. Gjennom godt utviklet nettverk og praktiske fremgangsmåter sikrer vi at informanter fra ulike landbakgrunner blir møtt på en god og ivaretakende måte. Vi har også ansatte som behersker arabisk, noe som kan gjøre det enklere å komme i kontakt med de som ikke snakker norsk eller engelsk. Samlet sett gjør denne kompetansen at Opinion er godt rustet til å etablere tillit og kommunisere med personer i sårbare livssituasjoner.
I enkelte prosjekt samarbeider vi med eksterne fagmiljøer for å kvalitetssikre undersøkelsesdesign, arbeidsformer og tilnærming til tematikk og aktuelle målgrupper. Det kan typisk være innledende samtaler med ressurspersoner i en oppstartsfase. Disse kan åpne feltet for oss og hjelper med å avgrense og definere prosjektet. Vi har for eksempel et formalisert samarbeid med en forsker/ psykologspesialist med lang behandlingserfaring fra klinisk arbeid mot barn og unge. Dette har gitt oss unik og verdifull innsikt om unges holdninger til og erfaringer med selvskading.
Andre ekspertmiljø vi samarbeider med er mangfoldbyrået «Vi er oss». Med spisskompetanse innen kommunikasjon og krysskulturell rådgivning har de bidratt når vi skal nå ut til personer som har innvandret til Norge og som ikke kan norsk. Når informanten ikke behersker norsk eller har begrenset kunnskap i språket, bruker vi en offentlig godkjent tolk for å sikre forståelse under samtalen. Vi må imidlertid balansere behovet for tolkebistand opp mot å respektere informanten som ønsker å klare seg uten.
Nær dialog med interesse-, bruker- og pårørendeorganisasjoner gir verdifulle innspill til relevante problemstillinger, kontakt med målgruppen og kunnskap om nødvendige forhåndsregler. Slik involvering bidrar også indirekte til forankringsarbeid.
Å ivareta etiske hensyn i møte med informantene handler om langt mer enn GDPR. Hvordan kan det å delta i en undersøkelse påvirke deltakerne:
· Kan intervjuet oppleves invaderende?
· Hva kan vi gjøre for at informantene opplever det som trygt og positivt å delta?
· Hvordan beskytter vi deltakerne?
Opinion har over tid utviklet en arbeidsform for å ivareta og beskytte deltakere. Dette handler særlig om å:
Vi har egne sjekkpunkt for å vurdere om personen kan og vil være egnet til å delta. Det omfatter både hvordan de uttrykker seg om tematikken, evne til refleksjon, modenhetsnivå og motivasjon. Det kan også være relevant å kartlegge belastning og eventuelt symptomtrykk. Med et sett av ulike spørsmål kan vi for eksempel kartlegge tilfredshet med livet, mental helse og bruk av hjelpetjenester.
God informasjon skal bidra til å trygge informantene. Vi er påpasselige med å gi utfyllende informasjon om hvem, hva, hvor og hvordan – altså alle praktiske forhold rundt gjennomføringen. Dette inkluderer hensikten med undersøkelsen, temaet for samtalen og intervjuforløp. Dette skaper trygghet om hvem vi er og i hvilke omgivelser undersøkelsen vil foregå.
Å bidra til en tydelig rolleforventning til oss – altså hvem er vi, hvem vi ikke er og hva kan vi ikke påvirke – er også sentralt. Formålet er å trygge og skape forutsigbarhet. I tillegg skal det oppleves greit å takke nei til å delta.
Vi har svært gode erfaringer med at informantene som deltar møter den sammen personen fra Opinion gjennom hele prosessen. Når vi gjennomfører kvalitative undersøkelser etterstreber vi at de møter de samme moderatorene i hele rekrutteringsprosessen. Vår erfaring er at skrivet om informasjon og samtykke i tillegg bør ha navn, bilde og kontaktinformasjon til moderatorene. For personer med dårlig norsk språkforståelse bruker vi tolk i all kommunikasjon med informanter, også i rekruttering og for å innhente samtykke.
Vi erfarer at det er viktig å gi deltakerne valgmuligheter med hensyn til hvorvidt vi gjennomfører intervjusamtalen fysisk, over telefon eller digitalt. For enkelte kan det være avgjørende å møte moderator ansikt til ansikt for at de skal ville dele sin historie. For andre derimot, kan det oppleves tryggere og mer komfortabelt å snakke på telefon eller digitalt uten bilde, slik at man ikke ser hverandre.
Det er avgjørende at deltakerne er trygge på ikke å bli gjenkjent på bakgrunn av det de deler. I gruppesamtaler og digitale chats kan vi be deltakerne presentere seg med fiktivt navn eller be dem ikke bruke eget navn. Å forsikre deltakerne om avidentifisering av datamaterialet og avtale sitatsjekk om nødvendig er også aktuelt.
Vi er videre opptatt av å beskytte informanten når det gjelder dokumentasjon ved transkribering. Er det for eksempel greit at en student transkriberer samtaler med unge pårørende? Hva med samtaler med informanter som er synlige i det offentlige rom? Eller personer fra andre landbakgrunner?
Å kunne forsikre informanten om at moderator selv skal transkribere, slik at ingen andre har tilgang til dataene, kan i enkelte tilfeller være avgjørende for å etablere tilstrekkelig tillit i relasjonen.
Selv om vi på mange intervju i dag bruker vår egen KI-løsning til å transkribere, er ikke kvaliteten tilstrekkelig god på transkriberingen av intervju med personer med begrenset språkkunnskaper. Til transkribering av særlig sensitiv tematikk benytter Opinion en fast tilknyttet person med særskilt kompetanse i å håndtere sensitivt materiale. Hun har flere års erfaring fra helseavdelingen ved et asylmottak der hun intervjuet beboere for UD.
Fysiske intervjuer gjennomfører vi på egnet sted, ofte i våre egne spesialtilpassede lokaler på Vulkan. Men vi møter også informantene på en arena der de har tilhørighet og kjenner seg trygg, for eksempel i eget hjem eller arbeidsplass. Andre relevante steder er i lokalene til eget trossamfunn, frivillighetssentral eller Røde Kors kvinnekafé. Nøytrale og offentlig tilgjengelige steder som kaféer, bibliotek, bydelshus eller kjøpesenter er også aktuelle.
Uansett arena tilbyr vi mulighet for å gjennomføre intervjuet med åpen dør hvis det kan bidra til økt trygghet. Det var aktuelt for et prosjekt med asylsøkere som kunne ha hatt dårlig erfaring med intervjusituasjoner etter å ha vært utsatt for traumatiske hendelser i forbindelse med krig og avhør.
Det er avgjørende at deltakerne føler seg trygge nok til å kunne dele, at de opplever å ha deltatt på noe meningsfullt, og at vi gjør det vi kan for å unngå at opplevelsen blir en belastning[1]. Våre moderatorer har betydelig erfaring med å tilrettelegge intervjusituasjonen i tilfeller som krever særlig varsomhet og sensitiv tilnærming.
Tidspunkt og intervjulengde
Vi er fleksible når vi inngår avtaler om intervjuer og er vant til at det kan bli ombookinger. I forbindelse med feltarbeid om et sensitivt tema med unge la vi intervjuene til en helg for å unngå eventuelle hverdagslige forstyrrelser – både i våre lokaler, men også i deltakernes liv. I møte med innvandrere er vi forberedt på et svært dynamisk feltarbeid. Det handler ofte om å måtte booke inn avtaler på svært kort varsel, samt ha stor fleksibilitet rundt endringer av tidspunkt. Intervjutiden må dekke både tid til kontaktetablering, gjennomføring av intervjusamtalen og til å ivareta informantene underveis i intervjuet dersom hen skulle få behov for en pause eller trenger andre former for ivaretakelse.
Kontaktetablering og kontinuitet i relasjon
Moderatoren kan med fordel initiere kontakt med informantene før intervjusamtalen, for eksempel ved å være involvert i rekrutteringen. Dette personlige engasjementet før selve intervjuet kan bidra til å øke åpenhet og engasjement, samt redusere frafall. Selv om det krever arbeid, gir denne tilnærmingen bedre resultater, og er særlig viktig når tilgangen til deltakere er begrenset.
Tydelig start og avslutning
En tydelig start handler om at vi i tillegg til å gi konkret informasjon om undersøkelsen og gjennomføringen også sjekker ut med informanten hvordan dette er forstått, hva som er viktig for at de skal føle seg ivaretatt og om det er hensyn moderator kan ta for å bidra til dette. Avslutningen skal bidra til å runde av samtalen. Etter at opptaket er stoppet gir vi mulighet til at informanten kan ytre seg om eventuelt egne behov eller dele det som måtte «henge i luften» for å få til en avslutning eller fange opp om det er noe ekstraordinært vi må ivareta.
Verktøy for å regulere intensiteten
Vi har ulike verktøy for å hjelpe informantene til å sette sunne grenser for hva de deler i samtalen. For eksempel introduserer vi et stopptegn som informantene kan bruke hvis det kommer et tema de vil tenke seg om før de deler noe om. I kvalitative undersøkelser bruker vi vanligvis oppfølgingsspørsmål (probe) for å få mer nyansert innsikt eller komme på sporet av mer bakenforliggende forhold. Ved sensitiv tematikk kan det være viktig å avstå fra å probe, for å beskytte deltakeren. Vi kan likevel be om tillatelse til å spørre og gå litt videre på temaet, eller minne om muligheten for bruk av stopptegnet. Det hjelper informanten til å sette sunne grenser for seg selv.
For mange prosjekt er det vanlig at alle som deltar får informasjon om aktuelle hjelpetiltak når intervjuet er ferdig. For eksempel kontaktinformasjon til hjelpetelefoner, eller mulighet for oppfølging ved individuelle samtaler slik tilfellet var på en undersøkelse for Røde Kors om manglende omsorg blant beboere på sykehjem. Dette kan også være informasjon om ulike interesse-, bruker- og pårørendeorganisasjoner. Når målgruppen er barn og unge informerer og involverer vi foreldrene slik at de kan fange opp eventuelle behov som må følges opp.
Det er vanlig å gi informantene som deltar et incentiv. På prosjekter med sensitiv tematikk er det et faktum at det å delta også kan være mentalt og følelsesmessig krevende. Honorering må gjenspeile dette, selv om vi flere ganger erfarer at mange sier at incentiv ikke er avgjørende for deltagelse.
For eksempel har vi erfart at deltakere til dybdeintervju i de nasjonale pårørendeundersøkelsene har måttet ha intervju en dag de har fri fordi de visste at de kom til å bli helt utmattet av å dele sin historie. Samtidig sier mange at de er takknemlige for å bidra, at de gjør det for å kunne snakke på vegne av flere, og håper at det vil bidra til forandring.
Hva gjør du når en informant ber om hjelp til å skaffe sønnen en jobb slik at han kan klare å forsørge seg selv og kan flytte hjemmefra? Eller om en deltaker tar kontakt for å få tips til hva hun kan gjøre for å hente sin gamle og skrøpelige mor fra hjemlandet? Prosjekter hvor vi møter mennesker i vanskelige og sårbare situasjoner gjør noe med oss. Hva gjør vi for å ivareta de som jobber på slike prosjekt?
Alle ansatte i Opinion har gratis tilgang til psykologbistand ved arbeids- og organisasjonspsykologer hos selskapet Moment. Ved behov kan en få profesjonell veiledning av Moment-psykologene i løpet av en uke. I disse samtalen kan en få hjelp til å bearbeide det en har snakket om, konkrete verktøy og tips til hvordan håndtere situasjoner og følelser som kommer etter samtaler med mennesker i sårbare situasjoner. Samtalene med psykolog er helt anonyme.
På slike prosjekter jobber vi aldri alene, selv om omfanget kunne tillatt det. Vi setter alltid sammen et team som består av minst en med relevant erfaring. I arbeidsprosessen legger vi opp til debriefer og hyppige oppsummeringer i fellesskap.
Ansatte gjennomgår intern opplæring for å øke kompetansen før de får jobbe på prosjekter med sårbare målgrupper. Vi jobber systematisk med opplæring fra ressurser med spisskompetanse, både bidragsytere fra eksterne miljøer og interne ressurser i Opinion.
Vi oppfordrer ansatte til å gjøre risikovurdering for seg selv – på lik linje med for informantene. Vi ber moderator om å tenke gjennom det å etablere kontakt og tillit, knytte relasjoner til deltakere, håndtere sårbarhet, lytte til «untold stories» og mental og fysisk utmattelse for egen del[2]. Vi benytter desk research og samtaler med ressurspersoner og -miljøer for å øke egen kompetanse på feltet, slik at en er i stand til å gjøre en god risikovurdering om en ikke har jobbet med fagområdet tidligere.
Vi må være bevisste på hvordan det å jobbe med sårbare målgrupper kan påvirke de som er involvert i prosjektet. Det gjelder de som rekrutterer og moderator som gjennomfører intervjuer. Ivaretakelse gjelder også personer som ikke er direkte involvert i feltarbeidet, men som bearbeider sekundærdata. Å transkribere et intervju om et sensitivt tema kan være en emosjonell erfaring for den som transkriberer, som ofte får sterke historier rett inn på øret. Utfordringen kan skyldes temaet, men også egne reaksjoner på datamaterialet. Vi er bevisste på hvem vi involverer i dette arbeidet og at vi sørger for å gi god briefing.
Det å snakke med mennesker i sårbare situasjoner krever en grundig tilnærming og en bevissthet om å ivareta deres behov og velvære. Opinion har utviklet en omfattende tilnærming som tar hensyn til informantenes sensitivitet og sikrer en trygg og positiv deltakeropplevelse. Dette innebærer samarbeid med eksterne fagmiljøer, bruk av intern spisskompetanse og implementering av ulike strategier for å regulere intervjusituasjonen og beskytte deltakernes integritet.
Som i den prisvinnende filmen «Snakk sammen» så kan det å snakke sammen faktisk redde liv, så lenge det gjøres på en riktig måte.
Lene er Opinions spesialist på sårbare målgrupper. Hennes kjernekompetanse er evnen til å etablere tillit og få innpass hos ulike mindre tilgjengelige målgrupper. Hun jobber hovedsakelig med prosjekt innen helse og omsorg. Med bakgrunn som fagkonsulent ved Senter for fagutvikling og forskning i Oslo kommune har hun mange års erfaring med kompetanseheving og tjenesteutvikling. Hun er også forfatter av fagboken «Berøringsbasert miljøbehandling i eldre- og demensomsorgen» og underviser om temaet for studenter i helsefag ved fagskoler og universiteter. Av utdanning er Lene sivilmarkedsfører fra Norges Markedshøyskole (nå BI). Hun har grunnfag i sosiologi samt en solid verktøykasse for personsentrert omsorg og metoder basert på verbal og non-verbal kommunikasjon og samspill.
[1] Momenter hentet fra Fokusgrupper som metode, Jordhus-Lier (2023, s. 36)
[2] Dickson-Swift, V., James, E. L., Kippen, S., & Liamputtong, P. (2007). Doing sensitive research: what challenges do qualitative researchers face?
Copyright © Opinion 2024 |Personvern | Respondenter | Åpenhetsloven | HMS og bærekraft | Kontakt oss
.png)
