CCI august 2025: Forbrukertilliten er markant høyere enn den var for ett år siden

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er på minus 9,8 poeng i august. Det er 3,3 poeng lavere enn i juli, men 0,4 poeng høyere enn i juni. Det viser den siste målingen fra Opinion. Forbrukertilliten er dermed på et høyere nivå nå enn den var i mars, april og mai. Den er også høyere enn på samme tid i fjor. Sammenlignet med de lave årsgjennomsnittene for 2022, 2023 og 2024, er gjennomsnittet etter åtte målinger i 2025 vesentlig høyere. CCI utgjøres av gjennomsnittet av fire faktorer knyttet til husholdningens og landets økonomi.

‍

‍

- Forbrukertilliten i Norge er fortsatt negativ, men den er høyere enn i fjor og særlig i de to foregående årene. Vi må derimot tilbake til oktober 2021, måneden etter siste stortingsvalg, for å finne en måling med flere optimister enn pessimister på vegne av husholdningens og landets økonomi. Nordmenn preges av usikre tider nasjonalt og internasjonalt, men den underliggende trenden er opp fra de lave nivåene på våren og tidligere år. Nedgangen i forbrukertillit fra juli til august kan være en refleks av kortsiktige faktorer, som pris- eller renteforventninger, men den bryter ikke den lengre, svakt oppadgående trenden, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

‍

- Den økonomiske grunnfortellingen i 2025 er en gradvis normalisering, det vil si lavere prisvekst, rentenedgang, reallønnsøkning, en moderat og mer forutsigbar strømpris, gode utsikter på arbeidsmarkedet, samt en solid nasjonaløkonomi. Flere ser nå et lys i enden av tunnelen, men lyset er ikke sterkt nok til å bli overbeviste og tydelig optimistiske, sier fagsjefen i Opinion.

‍

‍- Tilliten er mindre negativ, men den er ikke positiv. I den siste målingen fra Opinion er det 21 prosent som oppgir at husholdningens økonomiske situasjon er litt eller mye bedre i dag, sammenlignet med for ett år siden. 41 prosent sier at den er litt eller mye dårligere. I august i fjor var fordelingen mellom bedre og dårligere henholdsvis 16 prosent og 50 prosent.

‍

Den økonomiske grunnfortellingen i 2025 er en gradvis normalisering, det vil si lavere prisvekst, rentenedgang, reallønnsøkning, en moderat og mer forutsigbar strømpris, gode utsikter på arbeidsmarkedet, samt en solid nasjonaløkonomi, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

‍

- Selv om inflasjonen har avtatt og reallønnen bedres, er prisnivået fortsatt høyt. Husholdningene vurderer ikke bare endringer, men også nivå. Det holder optimismen nede. Forventninger om flere rentekutt bedrer utsiktene, men mange sitter fortsatt med dyr gjeld. Før kuttene materialiseres i lavere terminbeløp, er det grunn til å tro at mange er avventende. Dessuten må psykologisk treget ikke undervurderes. Etter flere år med dårlige nyheter tar det tid å bygge opp tillit. Husholdningene trenger klare, positive holdepunkter over lengre tid for å snu holdningen fra forsiktig til tydelig optimistisk, sier Henrik Høidahl.

‍

‍

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

‍

Undersøkelsen er gjennomført mellom 12. – 18.august i et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 26. september.

‍

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

‍

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt avforbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

‍

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).