Nyhet
28.11.2025
28.11.2025

CCI november 2025: Stabil forbrukertillit fra oktober, men tydelig fall siden i sommer

Dette er en kommentar skrevet av
Henrik Høidahl
Seniorrådgiver og fagsjef
Dette er en analyse skrevet av
Henrik Høidahl
Seniorrådgiver og fagsjef
Uforutsigbarhet og en følelse av sårbarhet preger norske forbrukere. Forbrukertillitsindeksen (CCI) i november er på minus 16,6 poeng og pessimismen har vært stigende de fire siste månedene.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) har falt siden juli. I november er den på minus 16,6 poeng, viser ferske tall fra Opinion. Det er det laveste nivået siden april, da CCI var på et bunnpunkt i år etter en periode med kraftig uro og usikkerhet knyttet til kommende tollsatser fra USA. Endringen på 2,2 poeng fra oktober er innenfor feilmarginen, men nedgangen fra målingene i juli, august og september er statistisk signifikant.

- De tre indikatorene knyttet til landets og husholdningens økonomi holder seg relativt stabile fra oktober til november, men pessimismen har vært stigende de fire siste månedene. Etter en økning i forbrukertilliten fra mai til juli, er fremtidstroen svekket igjen. Det kan skyldes en kombinasjon av tidligere økonomisk uro, globale faktorer og en generell følelse av usikkerhet om hva fremtiden vil bringe, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

- Indikatorene som sier noe om nordmenns tro på husholdningens og landets økonomi om 12 måneder, og synet på egen økonomi i dag, sammenlignet med for ett år siden, har falt siden i sommer. Alle er på sitt laveste nivå siden april. Det ser ikke ut som lavere boliglånsrente, oppbremsing i prisveksten eller innføringen av Norgespris har hatt nevneverdig effekt på forbrukertilliten, sier Høidahl.

I november er det 34 prosent som tror at husholdningens økonomi vil være dårligere om 12 måneder. Andelen har steget fra 23 prosent i juli. 20 prosent tror den vil være bedre, mot 29 prosent i juli. Pessimismen er tydeligere på vegne av landets økonomiske situasjon.

Det er 49 prosent som tror at landets økonomi vil være dårligere om 12 måneder. I juli var denne andelen 31 prosent. Kun 16 prosent tror den vil være bedre, mot 29 prosent i juli.

Fallet i forbrukertilliten siden juli er ikke plutselige reaksjoner på en enkelt hendelse. Uroen i internasjonal økonomi og politikk synes å ha skapt en varig følelse av sårbarhet, sier Henrik Høidahl.

- De stadig lavere forventningene til husholdningens og landets økonomi om 12 måneder stikker dypere enn det som kan løses med noen beslutninger og tiltak. Det er andre faktorer som overskygger den potensielle lettelsen lavere renteutgifter eller strømpris kan gi. Fallet i forbrukertilliten siden juli er ikke plutselige reaksjoner på en enkelt hendelse. Uroen i internasjonal økonomi og politikk synes å ha skapt en varig følelse av sårbarhet. Tidligere prisvekst, høyere matpriser og levekostnader eller frykt for uforutsigbare endringer internasjonalt og nasjonalt preger fortsatt husholdningene, sier Henrik Høidahl i Opinion.

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

Undersøkelsen er gjennomført mellom 11. – 17. november i et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres 19. desember.

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt avforbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).