Et flertall av nordmenn mener mediene og politikere overser det som er viktig for folk flest

I en fersk ettervalgsundersøkelse fra Opinion svarer 57 prosent at politikere ofte overser det som er viktig for folk flest. 53 prosent mener det samme om mediene. 1 av 3 er uenig og mener mediene og politikerne stort sett er flinke til å snakke om det som er viktig for folk.

‍

Flere menn (62%) enn kvinner (52%) mener politikerne overser det som er viktig. Det samme ser vi for mediene der 56 prosent blant menn mener de stort sett overser det som er viktig for folk mot 49 prosent blant kvinner.

Blant de som mener mediene overser det som er viktig for folk flest er det en overvekt av de som stemmer Frp, Rødt og andre mindre partier. Blant de som er positive til medienes dekning er det en høyere andel med mastergrad eller høyere utdanning.

- Funnene peker mot et forventningsgap mellom befolkningen og maktaktørene. Når mange opplever at både medier og politikere overser det som betyr mest i hverdagen, kan det gi grobunn for polarisering. Kjønnsforskjellene og mønstrene etter partipreferanse og utdanning viser at tillit og relevans ikke er jevnt fordelt i befolkning, sier Maria Rosness, rådgiver i Opinion.  

‍

Helse er viktigste sak blant velgerne, men dekkes lite i valgkamp

Blant velgerne mener flest at helse (23%) er blant de tre viktigste sakene for valg av parti ved årets stortingsvalg. Flere kvinner (30%) enn menn (16%) har dette som viktigste sak. Innenfor helse mener flest at mangel på helsepersonell og psykisk helse er det viktigste. Disse sakene har hatt mindre fokus i media frem mot valget viser en medieanalyse av valgkampen utført av Geelmuyden Kiese.

Medieanalysen viser at det som er dekket mest under valgkampen er utenrikspolitikken, etterfulgt av skatter og avgifter, og klima og miljø. Spesielt formueskatten har preget dekningen av valgkampen.

‍

– Det ble skrevet flere artikler om formueskatten fra 1. august og frem til valgdagen, enn resten av året samlet. Det er ingen tvil om at det ble en vinnersak blant norske redaktører, og resultatene fra Opinions undersøkelse viser også at det ble en viktig sak for mange velgere. På motsatt side ser vi at både utenrikspolitikk og klima og miljø ble valgkampens tapersaker – sett opp mot den totale dekningen gjennom året, sier Mathias Fløtaker, seniorrådgiver i Geelmuyden Kiese.

Skatter og avgifter (22%) er nest viktigste sak for velgerne, og innenfor skatter og avgifter mener flest at formueskatten er viktig. 12 prosent hadde utenrikspolitikk og 11 prosent klima og miljø blant deres tre viktigste saker.

- Vi vet fra tidligere at helse ofte er viktigste sak for velgerne. Det er oppsiktsvekkende at medieanalysen viser at helse ikke dekkes i særlig stor grad og at andre saker har dominert valgkampen i media. Vi ser også utslag i sakene som har vært bredt dekket. Formueskatten har gjort utslag i partivalg og har vært en viktig sak spesielt blant menn. Utenrikspolitikk kommer lenger ned på listen over viktigste saker ved partivalg, men spør vi åpent om folks bekymringer havner krig og global ustabilitet på topp. Det har nok ligget som et bakteppe over valgkampen, sier Martin Stubban, seniorrådgiver i Opinion.

‍

1 av 3 unge henter valginformasjon i sosiale medier

Undersøkelsen har spurt om hvor velgerne har hentet informasjon om valget og partiene. Redaktørstyrte medier og debattprogrammer har fortsatt størst utbredelse i befolkningen når de skal hente informasjon om valget, men sosiale medier gjør sitt inntog – særlig blant unge. Det er langt færre unge som har brukt redaktørstyrte medier og debattprogrammer enn den øvrige befolkningen.

I befolkningen er det 14 prosent som oppgir å ha brukt influensere/påvirkere og/eller politikere i sosiale medier for å få informasjon om valget og partiene, mens blant unge mellom 17-29 år er andelen 31 prosent.

Blant de som har brukt sosiale medier for å få informasjoner Facebook mest brukt (49%), etterfulgt av Instagram (35%) og TikTok (32%). Blant de unge som oppgir å ha brukt sosiale medier for å hente informasjon om valget har 6 av 10 brukt TikTok.

Flest har sett innhold fra Fredrik Solvang, etterfulgt av Gutta, Erlend Mørch, Danby Choi og Wolfgang Wee blant de som har fått informasjon om valget fra påvirkere i sosiale medier.  

Valgomatene har også i stor grad blitt brukt i valgkampen. Nesten halvparten av befolkningen (48%) har brukt valgomater. Bruken er enda mer utbredt blant de unge med 7 av 10 i alderen 17-29 år som brukte valgomater i forkant av valget.

- Når så mange unge henter valginformasjon i sosiale medier, øker risikoen for at de møter fragmentert og ujevnt kvalitetssikret innhold. Uten tydelig kildemerking og redaksjonelle standarder kan viktige nyanser forsvinne, og feilinformasjon få større gjennomslag. At færre unge brukerredaktørstyrte medier enn befolkningen ellers, øker risikoen for at unge får skjev informasjon, sier Maria Rosness.

‍

----

Hele undersøkelsen ble presentert tirsdag 16. september på ettervalgsseminar i regi av Geelmuyden Kiese Norge og Opinion. For tilgang til undersøkelsen kontakt Elise Oseid i Opinion på elise@opinion.no. Klikk her former informasjon om arrangementet. Arrangementet tok for seg analyse av valgresultatet, en medieanalyse som sammenligner medias dekning mot folkets viktigste saker, og debatt med et panel av redaktører og kommentatorer bestående av: Torbjørn Røe Isaksen, Anki Gerhardsen, Eirik Wiggen Mosveen og Frøy Gudbrandsen.

Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1014 personer 9.-12. september 2025. Utvalget er også vektet på valgresultatet fra årets stortingsvalg.

‍

‍