Norges demografiske fremtid: Mangfoldig innsikt

‍

I kvalitative metoder er analysene vi gjør helt avhengige av hvem vi snakker med. I ethvert kvalitativt prosjekt må vi derfor ta nøye vurderinger rundt hvem målgruppen er, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn. Ofte ønsker oppdragsgivere å favne bredt – de vil gjerne snakke med «alle», helst samtidig. Her er det vår rolle som kvalitative analytikere å veilede oppdragsgivere i å avgrense målgruppene og velge metodiske tilnærminger som gir mening for prosjektets formål.

‍

Utfordringer med å samle innvandrere i én målgruppe

‍

En vanlig utfordring er ønsket om å samle innvandrere i én fokusgruppe som en enhetlig målgruppe. Dette kan være problematisk, da deltakerne i en fokusgruppe bør ha mest mulig til felles for å skape samspill, tillit og et rom for fruktbare diskusjoner. Personer med innvandrerbakgrunn kan gjerne være representert i fokusgrupper basert på andre fellesnevnere – som melkedrikkere, Telia-brukere eller chips-spisere, men det å samle dem som én målgruppe kun basert på innvandrerbakgrunn, gir sjeldent meningsfull innsikt.

‍

Personer med foreldre født utenfor Norges grenser deler ikke nødvendigvis de samme referansepunktene. Tvert imot kan virkeligheten deres være svært forskjellig. Å plassere personer med bakgrunn fra vidt forskjellige land og kulturer i samme gruppe kan føre til at analytikeren leter etter fellesnevnere som kanskje ikke finnes.

‍

Demografiske endringer vil kreve dypere forståelse

‍

Norge står overfor en betydelig demografisk endring de neste tiårene. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) fremtidskalkyler vil Norges befolkning i 2055 bestå av 6,2 millioner mennesker. Av disse vil 1,4 millioner være innvandrere, mens 463 000 vil være norskfødte med innvandrerforeldre. Dette skiftet krever en dypere forståelse og en strategisk tilnærming, særlig innen områder som markedsføring, samfunnsplanlegging og utdanning.

‍

Fremtidens demografiske endringer handler ikke bare om å forstå tall og statistikk, men om å lytte til menneskene bak tallene

‍

For å innhente meningsfull kvalitativ innsikt fra personer med innvandrerbakgrunn, må vi gå dypere og tilrettelegge metodene individuelt. Dybdeintervjuer gir mulighet til å tilpasse samtalen til den enkelte, og til å forstå hver person på deres egne premisser. Det er først når vi tar oss tid til å lytte til det unike ved hver respondent, at vi virkelig kan begynne å forstå en målgruppe.

‍

Fremtidens demografiske endringer handler ikke bare om å forstå tall og statistikk, men om å lytte til menneskene bak tallene. Ved å tilpasse våre metoder og tilnærminger, kan vi bidra til å skape gode analyser som er bedre rustet til å forstå morgendagens forbrukerbehov– med innsikt som beror på forståelse av mangfoldet vi har.

‍