Tilliten til politikere og media synker, og Frp vokser

Det knirker i tillitssamfunnet Norge

‍

Norge har lenge vært kjent som et land med høy tillit, og med god grunn. Sammenlignet med andre land har vi hatt høy tillit både til institusjoner og til hverandre. Tillit får samfunnet til å fungere smidigere, men nå kan det virke som det begynner å knirke i samfunnsmaskineriet.

Opinions undersøkelse viser at 40 prosent av nordmenn har liten tillit til at politikere bryr seg om hva folk som dem mener, mens 29 prosent har stor tillit. 29 prosent har verken stor eller liten tillit, og 2 prosent svarer at de ikke vet.

I lys av de siste måneders Epstein-avsløringer, der flere norske navn har dukket opp, er det kanskje ikke overraskende at tilliten til personer i maktposisjoner svekkes. De siste årene har også vært preget av politiske skandaler: habilitetssaker, pendlerboliger, reiseregninger, tvilsomme aksjehandler og juks med masteroppgaver.

Samtidig opplever mange at politikken ikke virker for dem. Når renta og prisene stiger mens kommunene kutter i tjenestetilbudet, kan det bidra til at folk føler at politikken ikke lages for dem. Strømkrisen og nye uroligheter i energimarkedet bidrar heller ikke til å styrke tilliten.

I Opinions ettervalgsundersøkelse fra høsten 2025 svarte 57 prosent at de mener politikere ofte overser det som er viktig for folk flest, mens 30 prosent mener politikerne stort sett snakker om det som er viktig. Det tyder på at mange opplever økende avstand mellom politikere og folk flest.

‍

Lavere tillit til redaktørstyrte medier

‍

Tillitssvikten gjelder ikke bare politikere. Når vi spør om tillit til redaktørstyrte medier, ofte kalt mainstream medier, svarer 29 prosent at de har liten tillit, mens 37 prosent har stor tillit. 30 prosent har verken stor eller liten tillit. Her er det altså flere som har stor enn liten tillit, i motsetning til spørsmålet om politikere.

I ettervalgsundersøkelsen fra 2025 så vi et lignende mønster. 53 prosent mener mediene overser det som er viktig for folk flest, mens 33 prosent mener de stort sett snakker om det som er viktig. Tilliten til den fjerde statsmakt, journalistene som skal kontrollere makten, fremstår altså som moderat.

‍

Utdanningsnivå påvirker tillit til makten

‍

Et klart mønster i dataene er at tilliten er lavest blant personer uten høyere utdanning. Blant dem har 49 prosent liten tillit til at politikere bryr seg om hva folk som dem mener, mens 22 prosent har stor tillit. 26 prosent har verken stor eller liten tillit.

Blant personer med høyere utdanning er bildet mer balansert: 34 prosent har liten tillit, og like mange har stor tillit (34 prosent). 31 prosent har verken stor eller liten tillit.

Når det gjelder tillit til redaktørstyrte medier, ser vi samme tendens. Blant personer uten høyere utdanning har 38 prosent liten tillit, mens 25 prosent har stor tillit. Blant dem med høyere utdanning har 23 prosent liten tillit, mens 58 prosent har stor tillit.

Frp vokser mens tilliten svikter

‍

Opinions partibarometer for Dagsavisen og FriFagbevegelse i mars viser en oppslutning på 26,7 prosent til Frp. Måneden før var oppslutningen 28 prosent, det høyeste nivået siden 2009. Frp henter 2025-velgere fra flere partier: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF, Venstre og Høyre.

Blant Frp-velgere har 65 prosent liten tillit til at politikere bryr seg om hva folk som dem mener, mens kun 9 prosent har stor tillit. 25 prosent har verken stor eller liten tillit.

Til sammenligning har 27 prosent av venstresidevelgere liten tillit, mens 42 prosent har stor tillit. Blant borgerlige velgere utenom Frp ligger tallene nær befolkningssnittet: 38 prosent har liten tillit, og 27 prosent har stor tillit.

Frp-velgere skiller seg også ut på tillit til redaktørstyrtemedier. Kun 12 prosent har stor tillit, mens 47 prosent har liten tillit. Blant venstresidevelgere har 50 prosent stor tillit, og 19 prosent liten tillit.

Vi kan ikke slå fast at lav tillit til politikere fører til at man stemmer Frp, eller at de med lav tillit er de nye Frp-velgerne. Men det er nærliggende å tro at synkende tillit til at politikere tar folk på alvor bidrar til økt støtte til partier som posisjonerer seg som et opprør mot det politiske etablissementet. Frp treffer tydelig en nerve i befolkningen.

‍

Kilder brukt i artikkelen:

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1000 respondenter i alderen 18+ år. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 9. - 14. februar 2026. Feilmarginer varierer mellom 1,4 - 3,1 prosentpoeng avhengig av prosentfordeling.

‍

Opinions partibarometer for Dagsavisen og FriFagbevegelse:

Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1000 respondenter i alderen 18+ år. Datainnsamling ble gjennomført i perioden 09.-16. mars 2026. Feilmarginer varierer mellom 1,4 - 3,1 prosentpoeng avhengig av prosentfordeling.

Opinions ettervalgsundersøkelse:

Opinions ettervalgsundersøkelse ble presentert tirsdag 16. september 2025 på ettervalgsseminar i regi av Geelmuyden Kiese Norge og Opinion. Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1014 personer 9.-12. september 2025. Utvalget er også vektet på valgresultatet fra årets stortingsvalg. Geelmuyden Kiese gjorde en medieanalyse av politiske saker dekket 2025 og isolert i valgkampen.

‍

‍