Høyre-nedtur, men borgerlig flertall

Foto: Tomas Moss, icu.no

‍

Høyre går tilbake til 18,5 prosent,og Frp er igjen størst på borgerlig side.

‍

Frp går frem til 23,9 prosent. Selv om fremgangen er innenfor feilmarginen, er det sannsynlig at fremgangen er reell. Sylvi Listhaug og Frp holdt landsmøte i uken målingen er tatt opp. Oppmerksomhet rundt landsmøter bidrar ofte til opptur på meningsmålingene. I tillegg er trenden så langt i mai at Frp øker på snittet hos Pollofpolls.  23,9 prosent ville vært et kjemperesultat for Frp historisk sett, og en nær dobling fra valgresultatet i 2021.

‍

Høyre taper velgere til Frp

‍

Etter en kortvarig opptur i april, går Høyre tilbake til 18,5 prosent. Hovedårsaken til at Høyre ligger lavt på målingene er velgerlekkasje til Frp. 1 av 5 velgere som stemte Høyre i 2021 vil nå stemme Frp. I netto velgeroverganger utgjør denne lekkasjen 115 000 velgere. Det positive for Høyres del er at de fortsatt henter velgere fra Arbeiderpartiet, som utgjør netto 34 000 velgere. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette er betydelig lavere enn det var i januar, før regjeringsbruddet, Stoltenbergs comeback og Trumps handelskrig. I januar var lekkasjen fra Ap til Høyre 94 000 velgere.

‍

Usikker på hva en velgerlekkasje egenltig er? Les mer om velgerlekkasjer her.

‍

Arbeiderpartiet ligger stabilt

‍

Arbeiderpartiet ligger stabilt med en oppslutning på 26,0 prosent. Som nevnt har Ap i løpet av de siste månedene klart å redusere velgerlekkasjen til Høyre vesentlig. Samtidig henter Ap svært mange velgere fra tidligere regjeringspartner Sp. Det er verd å minne om at Sps gode resultat i 2021 i stor grad baserte seg på folk som tidligere hadde stemt Ap. Disse velgerne ser nå ut til å gå tilbake til Ap. I tillegg henter Ap velgere fra SV og MDG, og de har mobilisert egne gjerdesittere (tidligere velgere som er usikre på hva de skulle stemme).

‍

Venstre over sperregrensen

‍

Venstre er igjen over sperregrensen med en oppslutning på 4,6 prosent. Frp og Høyre er dermed avhengige av Venstre for å skaffe flertall. Dersom Venstres oppslutning settes til 3,9 prosent vil det fortsatt være borgerlig flertall, men da er H/Frp avhengige av både Venstre og KrFs sine mandater. Venstres økte oppslutning skyldes at de har økt velgerlojaliteten (andelen velgere som stemte på partiet i 2021, som vil stemme på dem igjen). Økningen henger også sammen med at de nå henter velgere fra Høyre (+10 000), mens de i april var i minus mot samme parti (-22 000).

‍

*Oppslutning om andre partier:

Konservativt: 1,0 %, INP: 0,5 %, Pensjonistpartiet: 0,5 %, Generasjonspartiet: 0,4 %, Partiet Sentrum: 0,4 %, Fred og rettferdighetspartiet: 0,3 %, DNI: 0,2 %, Velferds- og innovasjonspartiet 0,1 %, Kystpartiet: 0,2 %, Norgesdemokratene: 0,1 %.

‍

Opinions partibarometer for februar er basert på 1000 telefonintervjuer hvor 767 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3,1 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 28. april til og med 5. mai. Partibarometeret ble utført på oppdrag for Altinget.

‍